Begrunnelse

Det vises til at regjeringen har satt ned en granskingskommisjon for håndteringen av koronakrisen, der fotfolket i helsevesenet ikke er representert.
Den siste tiden er det mange som har vært takknemlige ovenfor de dyktige helsearbeiderne som jobber ute i kommunene og på sykehusene våre. Disse har stått i frontlinjen ved håndteringen av koronakrisen, og jobbet dag og natt for å redde helse og liv, i møte med pandemien. Likevel har de blitt utelatt når regjeringen nå har satt ned en granskningskommisjon for håndteringen av koronakrisen.
Koronakrisen har rammet de fleste landene i verden hardt. Men i Norge har vi vært heldige, fordi vi bor i et land som har velferdsstaten. Det har gjort oss bedre rustet til å håndtere pandemien enn veldig mange andre land. Norge er et tillitssamfunn, der vi setter fellesskapet i sentrum. I møte med koronakrisen har innsatsen til helsearbeiderne våre vært uvurderlig. Disse dyktige menneskene har stått på 24/7 for fellesskapet. Det har ikke bare reddet liv og helse, men også gitt dem innsikt og erfaringer knyttet til håndteringen av pandemien, som få andre sitter på. Derfor er det overraskende at de ikke har fått plass rundt bordet, når håndteringen av krisen skal granskes. Statsministeren burde verdsette trepartssamarbeidet og den norske modellen.
Det får en til å lure på om statsministeren ikke anser helsearbeidernes fagkunnskap som nødvendig når håndteringen av koronakrisen skal granskes. Det er klart at det ikke bare er medisinfaglige, økonomiske eller administrative spørsmål som er relevante når håndteringen skal granskes, det er også nødvendig å sikre at pasient- og pårørendefokus, omsorg og etikk blir en del av vurderingene som gjøres. Dette er fagkunnskap som særlig ligger hos fotfolket i helsevesenet. Det burde være en viktig lærdom fra denne krisen, at vi må lytte mer til folka på gulvet!