Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1089 (2019-2020)
Innlevert: 27.02.2020
Sendt: 28.02.2020
Besvart: 09.03.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): En av de store kildene til mikroplast i havet kommer fra vasking av syntetiske tekstiler. I juli 2018 sendte Norge og flere andre land et brev til Europakommisjonen hvor de ba om at EU framskynder arbeidet med å få på plass krav til at vaskemaskiner skal ha et filter som fanger opp mikroplast. Men ifølge kommisjonsforordningen, fra oktober 2019, skal en vurdering av slike krav først legges fram innen seks år. Frankrike vedtok nylig å innføre et eget krav om dette på det franske markedet.
Vil Norge gjøre det samme?

Begrunnelse

Dette stod om saken i Meld. St. 45 (2016 –2017), "Avfallsmeldinga":
"Fibre fra syntetiske tekstiler løsrives ved vasking og ender opp som mikroplastforurensning i avløpsslam eller i havet gjennom avløpsvannet.
Det har vært beregnet at 1 900 partikler kan løsne fra hvert plagg ved hver vask. Det er beregnet at dette utgjør 700 tonn mikroplast hvert år fra vaskemaskiner og vaskerier direkte til avløpet. Det finnes god teknologi for å rense avløpsvannet fra vaskemaskiner for tekstilfibre før det havner i avløpet. Miljødirektoratet vil innhente ytterligere kunnskap på dette området for å vurdere om det er hensiktsmessig at det blir innstallert egne rensefiltre, enten direkte i vaskemaskinen, eller mellom vaskemaskin og avløp. Reguleringen av førstnevnte bør i så fall skje på internasjonalt nivå. Uansett kan naturfibre være et tilgjengelig og godt alternativ til syntetiske tekstiler".
Det er altså teknisk enkelt å få fjernet tekstilfibre i utløpsvannet fra en vaskemaskin.
I juli 2018 sendte Norge, Sverige, Finland, Island, Frankrike og Luxembourg et brev til Europakommisjonen hvor de ba om at EU framskynder arbeidet med å få på plass krav til at vaskemaskiner skal ha et filter som fanger opp mikroplast. Ifølge kommisjonsforordningen, som ble vedtatt i oktober 2019, skal imidlertid en vurdering av slike krav først legges fram innen seks år, og ikke om to år som Norge og de andre landene ønsket. Frankrike vedtok nylig å innføre et eget krav til mikroplastfilter i maskiner som skal selges på det franske markedet. Se: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/EU-EOS-informasjon/EU-EOS-nytt/2020/eueos-nytt---26.-februar-2020/mikroplastfilter-i-vaskemaskiner--frankrike-venter-ikke-pa-eu/

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Utslepp frå vask av tekstil er ei viktig kjelde til mikroplast i naturen og eg ynsker å finna effektive løysingar for å hindra unødige utslepp. Krav til filter i vaskemaskinar er eit tiltak eg synast det er viktig å sjå nærare på, saman med andre tiltak som til dømes krav til avløpsvatn frå maskinar.
Det er viktig at ein finn løysingar for filter som er mogleg å gjennomføra reint teknisk og som òg er samfunnsøkonomisk lønnsamme. Eg forstår det slik at EU ynsker å ha meir tilgjengeleg kunnskap om dette før eit eventuelt påbod om filter blir vurderte. EU har vedteke at ein skal vurdera kor formålstenleg og gjennomførlig ei slik regulering er, og legga fram forslag til eventuell regulering innan 25. desember 2025.
Eg kjenner ikkje til detaljane i det franske initiativet.
Det har størst miljøeffekt å arbeida internasjonalt for å regulera mikroplast, mellom anna gjennom produktregelverk under EØS-avtalen. Det er òg avgrensa moglegheiter til å innføra særnasjonale reglar for produkt. Nettopp difor er det særs viktig at Noreg hald fram med å ta initiativ til at produktregelverket i EU tek omsyn til miljøeffektar.
Eg vil forhøyre meg med dei franske kollegaene mine for å høyre korleis dei har planlagt å gjennomføre forslaget representanten viser til.