Svar
Bent Høie: Jeg har ved gjentatte anledninger fremhevet at vi må gjøre det vi kan for å nå sårbare barn for å fange opp både omsorgssvikt, vold og overgrep. Fylkesmennene er i tildelingsbrevet for 2020 bedt om å bidra til at alle kommuner får informasjon om opptrappingsplan mot vold og overgrep og aktuelle lovbestemmelser, samt veiledning i systematisk arbeid mot vold i kommunale planer.
Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet til barn, unge og deres familier. Den viktigste tjenesten rettet mot disse målgruppene er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig tjeneste fordi den når ut til nesten alle barn og unge og deres familier, og er derfor i en særskilt posisjon med tanke på tidlig avdekking, forebygging, behandling og oppfølging. Regjeringen har i perioden 2014-2020 styrket tjenesten betydelig. I budsjettet for 2020 er det bevilget til sammen over 1,3 milliarder kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten fordelt på rammetilskudd og øremerket tilskudd. KOSTRA-tall fra SSB viser også en betydelig årsverksutvikling i tjenesten etter 2013.
Regjeringen har tydeliggjort ansvaret for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester i alle relevante helselover, i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt ved endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet. Helsepersonell har plikt til å melde til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Formålet med endringene var å klargjøre og forenkle bestemmelsene slik at de blir lettere å forstå og anvende. I tillegg til at det enkelte helsepersonell har en selvstendig plikt til å handle, ble det i 2018 lovfestet en plikt for de regionale helseforetakene, kommunene og fylkeskommunene til å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester. Bestemmelsene innebærer ansvar for ledelsen på alle nivå, herunder ledelsen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, til å ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep.
Barn har også rett til å delta i avgjørelser om helse som angår dem selv. Artikkel 12 i FN-konvensjonen forplikter medlemslandene til å involvere barn i beslutningsprosesser som angår barnet. Det skal legges behørig vekt på barnets syn i samsvar med alderen og modenheten til barnet. Denne retten er inkorporert i norsk rett i Grunnloven § 104 og blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven. Når barnet er under 16 år, er utgangspunktet at foreldre skal få informasjon om barnets helse. Det er likevel viktige unntak i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4. Når barnet er mellom 12 og 16 år, skal informasjon ikke gis til foreldre, når barnet av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Uavhengig av barnets alder, skal informasjon ikke gis til foreldrene, dersom tungtveiende hensyn til barnet taler mot det. Eksempler på situasjonen hvor helsepersonell ikke informerer foreldrene kan være alvorlig omsorgssviktsituasjon eller annen situasjon med alvorlig uro eller belastning, for eksempel knytt til kjønnsidentitet, seksualitet eller psykososiale forhold. Dette betyr at helsepersonell som arbeider i helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan snakke med barn om for eksempel vold eller seksuelle overgrep, uten å informere foreldre om dette, dersom det er innenfor lovverket.
Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonal faglige retningslinjer for både svangerskaps-omsorgen og for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsepersonell i tjenestene anbefales å være oppmerksom på vold, overgrep og omsorgssvikt fra svangerskapet og fremover. Temaet vold og overgrep er omtalt og tydeliggjort i retningslinjene for å sikre at alle får de samme spørsmålene og skal være kjent med at tematikken tas opp. I retningslinjene er forebygging, avverging og avdekking av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn og ungdom et gjennomgående tema. En ekstern arbeidsgruppe, som blant annet inkluderer Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), har bidratt i utarbeidelse av anbefalingene. Retningslinjene har i tillegg vært på en bred ekstern høring. I skolehelsetjenesten er det egne anbefalinger om at vold, over-grep, omsorgssvikt, mistrivsel og mobbing bør tematiseres i helsesamtalene på 1. og 8. trinn. Tematikken tas opp med alle. Anbefalingen på 1. trinn presiserer at for å ivareta barnets sikkerhet, bør helsesykepleier vurdere i hvert enkelt tilfelle hvordan disse temaene bør tas opp. Barn med foreldre tilstede skal ikke spørres direkte, men helsesykepleier bør på en sensitiv og empatisk måte stille de rette spørsmålene om relaterte forhold og faktorer til både foreldre og barn. For å sikre at foreldre er kjent med at temaene tas opp med alle, anbefales det å gi informasjon på foreldremøte i forkant av helsesamtalen. Ved at helsesamtalen gjennomføres på skolen kan eleven lettere oppsøke tjenesten selv i etterkant. Det at temaene allerede er tematisert i samtalen på 1.trinn, gjør også at barna er kjent med at de kan snakke om temaene senere. Ved alle konsultasjoner på helsestasjonen observeres tegn til vold og overgrep ved for eksempel vaksinering, høyde- og vektmålinger i skolehelsetjenesten, og ved behov igangsettes nødvendige tiltak.
FNs barnekonvensjon artikkel 19 sier at partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale- og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, videre henvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging. FNs presiserer at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barnet, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer.
Regjeringen har fått gjennomført en rekke tiltak for å sikre at vold, overgrep og omsorgssvikt avdekkes og forhindres og for å sikre at FNs barnekonvensjon oppfylles. Jeg vil likevel vurdere om det er behov for ytterligere tiltak på dette viktige området.