Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:842 (2019-2020)
Innlevert: 31.01.2020
Sendt: 03.02.2020
Besvart: 10.02.2020 av fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Ved Kystens Tankesmie, Tromsø er det utarbeidet et ressursregnskap som avdekker at Norge i 2019 eksporterte 23 % mer torsk, hyse og sei (795 000 tonn) enn det kvantumet (653 000 tonn råstoff) som produseres for eksport. Beregningen baserer seg på offisielle tall og omregningsfaktorer fra produkt til levende vekt (kvote) som benyttes i norsk omsetningsstatistikk.
Hva vil statsråden gjøre for å få bragt på det rene hva som er årsaken til disse store sprik mellom fangsttall og eksporttall?

Begrunnelse

Staten har ansvaret for å forvalte fellesskapets fiskeressurser.
Gjennomføringen av forvalteransvaret baseres på et omfattende styringssystem fra forvaltning av høsting, fordeling av kvoter, kontroll med førstehåndsomsetningen og tilrettelegging av eksportvirksomheten. Styringssystemet bygges igjen på en omfattende statistikkproduksjon for analyse og kontroll.
Mangel på sammenheng mellom tallene i de ulike statistikkregistre er et tema som det har vært snakket mye om, men som myndighetene og nærings aktører har vært meget tilbakeholdne å ta tak i og oppklare.
Avvikene mellom statistikk for fiskelandingene og eksport kan naturligvis delvis knyttes til at produktlagrene ved inngangen og utgangen av produksjonsåret kan variere. Men mer alvorlig er at slike store avvik også styrker mistenksomheten om et storstilt uregistrert ulovlig fiske.
Det norske fellesskapet og Stortinget har derfor behov for å få verifisert de faktiske forholdene.
Jeg er kjent med at det allerede tidlig 1980 tallet ble arbeidet med et prosjekt i Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet sammen med Statistisk sentralbyrå for å utarbeide et ressursregnskapssystem. Men det ble ikke fulgt opp siden, selv om nødvendig informasjonen allerede finnes i offentlige registre.
I en situasjon hvor nesten alle fiskebestander er kvoteregulert som underlegges offentlig prioritering, er behov øket for et ressursregnskapssystem som kan sikre et transparent og objektiv informasjon om beholdning og økonomisk anvendelse av våre felles fiskeressurser som grunnlag for en god nasjonal ressursforvaltning.

Geir Inge Sivertsen (H)

Svar

Geir Inge Sivertsen: Stortingsrepresentant Adelsten Iversen tar opp et helt sentralt spørsmål i fiskeriforvaltningen; behovet for transparente og objektive data om høsting og videre omsetning av våre fiskeressurser. Flere aktører har de senere år laget tilsvarende regnestykker som Iversen refererer til. Alle finner varierende grad av avvik mellom landings- og importstatistikken på den ene siden og eksportstatistikken på den andre siden. Gjennomgående finner man at det registreres mer eksport enn det som registreres landet og importert, men størrelsen på avviket varierer mye.
Dette er også berørt i den nylig avlagte utredningen om framtidens fiskerikontroll (NOU 2019:21), som nå er på offentlig høring. Mangel på etterprøvbare data om høsting, omsetning, bearbeiding og fiskens videre vei til markedet er i utredningen identifisert som den største utfordringen for dagens ressurskontroll. Det gir et handlingsrom for lovbrudd og vanskeliggjør et effektivt kontrollarbeid.
Utredningen peker på at data som fiskerinæringen i dag er pålagt å registrere og rapportere, er basert på selvangivelse og manuelle registreringer. Selv om rapporteringsløsningene oftest er elektroniske, så registreres opplysningene vanligvis manuelt i systemene uten at det stilles krav om dokumentasjon. Det er tilfelle både for fangstrapportering, landings- og sluttsedler og for eksportdeklarering. Dessuten mangler myndighetene i dag tilgang til sentrale data fra den minste flåten og fra bearbeidingsleddet (produksjonsdata). Det gjør det vanskelig for myndighetene å verifisere om rapporterte data er riktige. Til sammen gir mangelen på etterprøvbare data et handlingsrom for å oppnå uberettiget økonomisk vinning ved bevisst feilrapportering. Manuelle registreringer gir i tillegg en risiko for redusert datakvalitet ved ubevisst feilrapportering.
I lys av NOU 2019:21 mener jeg det ikke er hensiktsmessig bruk av ressurser på det nåværende tidspunkt, å ytterligere ettergå den problemstillingen representanten peker på. I stedet mener jeg vi må tenke framover, og se hvordan vi kan sikre at ressursregnskapet vårt i framtiden blir etterrettelig. Da må vi, som det påpekes i spørsmålet, ha transparente og objektive data om høsting og omsetning av våre felles fiskeressurser.
Fiskerikontrollutvalgets utredning viser at det finnes store muligheter for å samle objektive data fra høsting, landing og fiskens videre vei til forbruker gjennom systemer for automatisert datafangst. Med det menes at data registreres direkte ved hjelp av teknologi, og gjøres tilgjengelig for myndighetene uten manuelle mellomledd. Det finnes allerede mye relevant teknologi, og ny teknologi er under utvikling. Når det gjelder landingsdata, er det mulig å raskt innføre krav til automatiske vekter, som sikrer direkte tilgang dokumenterte veiedata.
Utvalgets hovedforslag er å etablere et offentlig-privat samarbeid for å realisere et slikt automatisert dokumentasjonssystem for norsk fiskerinæring. Det foreslås at forvaltning og næringsaktører samarbeider om å bygge en infrastruktur for utveksling av relevante data mellom forvaltningsmyndighetene og næringen. Målet må være å gjøre norsk fiskerinæring til verdens best dokumentert bærekraftige fiskerinæring.
Som nevnt er fiskerikontrollutvalgets utredning nå på høring, med høringsfrist 4. mars. Jeg vil så raskt som mulig etter fristen vurdere høringsinnspillene og beslutte videre oppfølging. Jeg kan forsikre om at denne rapporten ikke vil bli lagt i en skuff, men følges opp i samarbeid med relevante myndighetsaktører og næringen selv.