Bjørnar Moxnes (R): Stemmer det at EØS-avtalen tvinger Moss kommune til å avvikle et populært frisørtilbud til kommunens hjemmeboende eldre, og hva vil statsråden gjøre for å hindre at norske kommuner legger ned velfungerende tilbud til sine innbyggere på grunn av EØS-press?
Begrunnelse
Moss Avis skriver 30.01.20 at Moss kommune ser seg nødt til å avvikle muligheten til hjemmeboende eldre i kommunen om å benytte seg av frisørtilbudet på kommunens bo- og servicesentre. Dette med henvisning til at EØS-avtalens regler om statsstøtte krever det.
En 89 år gamle dame fra Moss har benyttet seg av det kommunale tilbudet i over 15 år, og uttaler til avisen at kommunens beslutning er hjerterå og vil ramme mange hjemmeboende eldre i Moss hardt.
Nylig leverte Oslo Economics sin andre delrapport som vurderte de samfunnsøkonomiske effektene av å gjennomføre tiltakene som ble anbefalt av flertallet i Hjelmeng-utvalget i 2018. Oslo Economics konkluderer med at Hjelmeng-utvalgets anbefaling om at markedsaktørprinsippet skal gjelde for all økonomisk aktivitet av offentlige aktører vil være «lite hensiktsmessig». Det vil også ifølge rapporten være direkte samfunnsøkonomisk ulønnsomt å gjøre det for offentlig økonomisk aktivitet som skjer i liten skala, anslått til virksomhet med omsetning under fem millioner kroner. Videre anslås det at plikt til å føre separate regnskaper bare bør gjelde for aktiviteter med årlig omsetning mellom fem og 12 millioner kroner, og at kun virksomheter med omsetning over dette nivået bør skilles ut som egne enheter. Det kommunale tilbudet om frisørtjenester til hjemmeboende eldre må antas å ikke ha en omsetning som overgår slike terskelverdier. Tidligere næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har tidligere uttalt at han «vil bruke det mye omtalte handlingsrommet i EØS-avtalen i denne saken».