Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:544 (2019-2020)
Innlevert: 13.12.2019
Sendt: 13.12.2019
Besvart: 06.01.2020 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Med utgangspunkt i forslaget til Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023, hva er regjeringens plan for når et nytt akutt- og intensivbygg ved Sørlandet sykehus HF i Kristiansand skal være på plass?

Begrunnelse

I forslag til ny Nasjonal helse- og sykehusplan for 2020-2023, skriver regjeringen under kapittel 12.4 «Investeringer for perioden 2020-2024» om prosjekter med en investeringskostnad på 52 milliarder i Helse Sør-Øst. Her listes det opp konkrete prosjekter som utgjør disse investeringene. Dette gjelder både prosjekter som er under gjennomføring og med vedtatte lånerammer, og prosjekter som er under planlegging.
Deretter skriver man i stortingsmeldingen at: «Det ligger også flere prosjekter i helseforetakenes økonomiske langtidsplaner som planlegges gjennomført. Disse prosjektene avhenger dels av fremdriften i andre prosjekter og dels av planlagt resultatutvikling.» Her listes det opp en rekke prosjekter, et av de er nytt akuttbygg ved Sørlandet sykehus HF.
Gjennom flere år har det vært jobbet for å få på plass et nytt intensiv- og akuttbygg ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. 21.juni 2018 uttalte sjefen for akuttmottaket til Fædrelandsvennen at «Vi trenger nye lokaler i både akuttmottak og på intensiven i dag.» Hun viste videre til at hele sykehusledelsen er veldig bekymret for pasientsikkerheten med de lokalitetene man har til akuttmottaket og intensiven i dag.
Sørlandet sykehus opplever for tiden en svært stram økonomisk situasjon, og administrerende direktør ved sykehuset varsler at man må spare 200 millioner. Med de nåværende økonomiske rammene fra regjeringen, blir det krevende å få til både nødvendige investeringer, som nytt akutt- og intensivbygg, samtidig som dette ikke skal gå utover annen drift ved de tre sykehusene til Sørlandet sykehus.
I den nye helse- og sykehusplanen til regjeringen får man inntrykk av at det er helt uvisst om og når det vil komme på plass nytt akutt- og intensivbygg ved Sørlandet sykehus HF i Kristiansand. Det vil derfor være nyttig om helseministeren kan avklare hvordan dette skal oppfattes i tilknytning til den nye helse- og sykehusplanen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift. Det er de regionale helseforetakenes planer som er gjengitt i Nasjonal helse- og sykehusplan. De regionale helseforetakene går igjennom og oppdaterer årlig sine planer i forbindelse med utarbeidelsen av sine økonomiske langtidsplaner.
Helse Sør-Øst viser til at nytt akuttbygg ved Sørlandet sykehus HF er blant de prioriterte prosjektene i Helse Sør-Øst sin økonomiske langtidsplan for 2020-2023. Det vil si at dette er et prosjekt som Helse Sør-Øst planlegger skal starte opp innenfor langtidsplanperioden. Helse Sør-Øst opplyser at akuttbygget ligger inne med planforutsetning om oppstart av prosjektinnramming i 2021, og oppstart forprosjekt etter at nybygg for psykisk helsevern i Kristiansand er ferdigstilt. Sistnevnte ligger inne med en byggeperiode til og med 2022. Tidligfaseutredning av nytt akuttbygg ved Sørlandet sykehus HF har ikke startet, og oppstart prosjektinnramming må godkjennes av Helse Sør-Øst RHF. Det skal også gjøres nærmere vurderinger knyttet til prosjektets og helseforetakets bæreevne i tidligfaseutredningen. Det er også lagt til grunn forutsetninger om lån til prosjektet over statsbudsjettet.
Helse Sør-Øst RHF viser til at Sørlandet sykehus HF har iverksatt en rekke tiltak fra 2018/2019 for å kunne håndtere utfordringene knyttet til akuttmottaket i Kristiansand. Dette inkluderer blant annet bygningsmessige tiltak, tiltak for å styrke bemanning og kompetanse og driftsmessige forbedringer. Helse Sør-Øst viser til følgende tilbakemelding fra Sørlandet sykehus HF:

«I 2018/19 er det gjennomført en rekke tiltak, etter at pasientsikkerhetsrisikoen i akuttaksen høsten 2017 ble vurdert som uforsvarlig høy. Det ble satt opp et modulbygg på 200 m², som inneholder bl.a. skadepoliklinikk og et nytt stort undersøkelsesrom som brukes av akuttmottaket. Observasjonsposten tilknyttet akuttmottaket ble nedlagt og ombygd, for å gi plass til noen flere overvåkningssenger. Overvåkningsarealet ble oppgradert med moderne overvåkningsutstyr, bedre skjerming av pasientene, HC-toalett og nødstrøm. Akuttmottaket fikk 2 nye sykepleierårsverk i 2018, og har bedt om en videre økning i 2020 (ikke innvilget p.t.). Skadepoliklinikken ble forsterket med ortoped på dagtid. Vaktrommet/ arbeidsrommet for leger i akuttmottaket er fortsatt altfor lite, og det er vanskelig å finne areal til en svært påkrevd utvidelse.
Dedikerte og kompetente medarbeidere i front er avgjørende for god pasientsikkerhet. Kirurgisk vakt har i 2019 dublert LiS-sjiktet deler av døgnet (høyaktivitet). Medisinsk avdeling har i flere år hatt dobbelt LiS-sjikt 24/7. Begge avdelinger bruker erfarne LiS i første linje i akuttmottaket. SSK har i 2019 fått godkjent 2 akutt- og mottaksmedisinere, og har søkt om å bli utdanningsinstitusjon for denne spesialiseringen. Det arbeides for å øke bemanningen av akuttmedisinere, for å sikre kompetanse i front større deler av døgnet. Det legges stor vekt på regelmessig teamtrening og simuleringstrening, og akuttmottaket er landsledende på simuleringsøvelser.
Det er utarbeidet plan for høy aktivitet for både akuttmottaket og for intensiv. Klinikken etablerte i 2019 2 nye intermediærplasser, og forsterket intensivenheten med i underkant av 6 spesialsykepleierårsverk. Legetjenesten blir i 2020 forsterket med en lungespesialist knyttet til intensiv/intermediærfunksjonene. Det er utarbeidet planer for ytterligere en intensivplass og to intermediærplasser, men disse tiltakene er satt på vent av økonomiske årsaker, i påvente av pågående analysearbeid i SSHF.»