Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:453 (2019-2020)
Innlevert: 02.12.2019
Sendt: 02.12.2019
Besvart: 05.12.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hvordan vil statsråden sørge for at hensynet til barnets beste blir bedre ivaretatt i utvisningssaker, slik at vi unngår at flere familier splittes som følge av uriktig vektlegging av hensynet til barnet?

Begrunnelse

Lørdag 7. november kunne vi lese om en 32 år gammel kvinne, som først ble utvist fra Norge i 2 år. Blant annet fordi hun som tannlege gikk over til å jobbe som selvstendig næringsdrivende, selv om dette brøt med oppholdstillatelsen hun i sin tid fikk innvilget. Den iranskfødte kvinnen har et seks måneders gammelt barn.
I UDIs vedtak ble det understreket at utsending av moren ikke bryter med hensynet til barnets beste da hun på god måte kunne holde kontakten med sitt barn via internett. De som stilte spørsmål ved UDIs dømmekraft fikk raskt tilbakemelding av UDI-direktøren, Frode Forfang, selv, på Twitter. Forfang rykket ut på søndagen og skrev at UDI skulle gjøre en ny vurdering av saken. Noen få timer etterpå kunne han bekrefte av UDI snur i saken og at kvinnen får bli i Norge og dermed fortsette å amme sitt halvt år gamle barn.
Denne saken viser at hensynet til barnet ikke er godt nok vurdert, og det er da grunnlag for bekymring for om barnets beste hensyntas i tilstrekkelig grad i tilsvarende saker.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Etter barnekonvensjonen skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette gjelder også i utvisningssaker, noe som for øvrig er uttrykkelig fastslått i utlendingsloven. Dette prinsippet anvendes også av Den europeiske menneskerettsdomstol – EMD – når den vurderer utvisningssaker og andre saker som berører barns rett til familieliv og privatliv.
Selv om barnekonvensjonen fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, vil det ikke alltid kunne få avgjørende betydning i den enkelte sak. Det er helt bevisst at barnekonvensjonen henviser til barnets beste som «et» grunnleggende hensyn. Formuleringen innebærer at også andre hensyn kan tillegges vekt. Det sentrale blir dermed å sikre en barnesensitiv vurdering i den enkelte sak, herunder forsvarlige og samvittighetsfulle avveiinger av hensynet til barnets beste mot andre motstridende interesser i utvisningssaken, som for eksempel innvandringsregulerende og allmennpreventive hensyn.
Utvisningssaker som berører barn vil i en del tilfeller være svært krevende saker, og det vil variere fra sak til sak hvor tungtveiende hensyn som gjør seg gjeldende i den ene og den andre retning.
Det er fastsatt i utlendingsforskriften at barnets beste som hovedregel skal tillegges avgjørende vekt i noen konkrete situasjoner. For det første er det særskilt fastsatt at dersom utlendingen lever i samliv med barn som skal fortsette å bo i Norge, skal utlendingen som hovedregel ikke utvises på grunn av ulovlig arbeid eller opphold, dersom de ulovlige forholdene har vart i mindre enn to år. For det andre er det fastsatt at dersom det treffes et utvisningsvedtak, skal innreiseforbudet som hovedregel ikke gjøres varig dersom utlendingen har barn i Norge som vedkommende i lengre tid har bodd fast sammen med, og familielivet skal videreføres.
For å sikre at det foretas barnesensitive vurderinger i alle saker som berører barn, er det inntatt en egen bestemmelse i utlendingsforskriften som fastslår at det i vedtak som berører barn skal fremkomme uttrykkelig:

- hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert,
- hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og
- hvilken avveiningen som er foretatt mot eventuelle motstridende hensyn.

Det har i de senere år blitt lagt stor vekt på å styrke den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen. Utlendingsnemnda (UNE) har bl.a. sammen med rådgivende barnepsykolog gjennomgått ulike tilfeller som er typiske for utvisningssaker som berører barn og hvor det er mulighet for familiesplittelse. Med bistand fra barnepsykologen ble det beskrevet noen veiledende vurderingstemaer som kan være relevante i de aktuelle typesakene. Samtidig er det høy bevissthet om at alle saker må vurderes og håndteres konkret og individuelt. På sine nettsider har UNE en grundig beskrivelse av hvordan de vurderer og foretar avveininger i de utvisningssakene som berører barn.
Til slutt vil jeg vise til at departementet for tiden arbeider med å følge opp et anmodningsvedtak fra Stortinget om å utrede og fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven som gjør det mulig å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige forhold tilsier det, som hensynet til barnets beste. Her tas det sikte på å sende et forslag på offentlig høring i løpet av kort tid.