Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:422 (2019-2020)
Innlevert: 28.11.2019
Sendt: 29.11.2019
Besvart: 05.12.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hvorfor ser ikke Kunnskapsdepartementet nedleggelse av en barneskole som sannsynlig i Flekkefjord, når rådmannen slår fast at det vil bli en realitet?

Begrunnelse

I følge Aftenpostens artikler har at Erna Solbergs (H) regjering godkjent opprettelsen av 14 nye privatskoler – mot Utdanningsdirektoratets vedtak. I 8 av disse 14 sakene sier kommunene at det vil gi dem økonomiske problemer og svekke skoletilbudet.
Utdanningsdirektoratet avviste både søknaden og klagen til en privatskole i Flekkefjord. Aftenposten intervjuer rådmannen, som i utgangspunktet ikke var bekymret for søknaden fra den kristne privatskolen Oasen siden den var blitt avslått, noe kommunen mente var en riktig beslutning. En ny skole med plass til 180 elever ville føre til at minst én offentlig skole ville bli lagt ned. Flekkefjord har strevd med et synkende barnetall de siste årene, og skolene må fremover forberede seg på færre elever og mindre ressurser. Men ny skole i Flekkefjord ble likevel godkjent, og Kunnskapsdepartementet argumenterte med at de ikke så en nedleggelse som sannsynlig.

«At vi må legge ned en barneskole, er ikke bare noe vi frykter. Nedleggelse vil bli en realitet. Her taper faglige og rasjonelle argumenter for politiske føringer», sier rådmannen til Aftenposten.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Friskolelovens formål er å medvirke til at det kan opprettes og drives friskoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige. Godkjenningsmyndigheten er lagt til Utdanningsdirektoratet, og departementet er klageinstans for vedtak som blir påklaget.
Det følger av friskoleloven at det ikke skal gis godkjenning dersom etablering av friskolen vil ha negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet i vertskommunen/vertsfylket. Uttalelsen fra vertskommunen/vertsfylket er dermed relevant for vurderingen av om en skole skal få godkjenning eller ikke. Jeg vil likevel peke på at uttalelsen ikke alene er avgjørende for utfallet av søknaden. Dette følger klart av forarbeidene til loven, jf. blant annet Innst. O nr. 88 (2006-2007) hvor det heter i en flertallsmerknad (AP, SV, KrF og SP): «Flertallet har merket seg at uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket ikke skal være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. Det er lovens mening å legge til rette for alternative skoler. Flertallet mener at et nei til en søknad ikke kan begrunnes med budsjettsituasjonen.»
Ved vurderingen av en uttalelse fra kommunen/fylkeskommunen er det avgjørende hvor godt de negative konsekvensene er sannsynliggjort. Også dette følger tydelig av forarbeidene til loven, jf. Prop. 84 L (2014-2015) punkt 5.4.8.
Den skjønnsmessige vurderingen som danner grunnlaget for om en skole skal få godkjenning er drøftet inngående i lovens forarbeider, jf. blant annet Prop. 84 L (2014-2015) kap. 5.4.8. Vurderingen innebærer at det i hver enkelt sak må foretas en konkret avveining der de hensyn som taler for etablering av en friskole må veies mot hensynet til de offentlige skolene og driften av disse i vertskommunen eller vertsfylket.
Når departementet behandler en klagesak prøver vi alle sider av saken i tråd med forvaltningslovens regler. Under klagebehandlingen legger vi til grunn alle sakens opplysninger, herunder kommunens/fylkeskommunens uttalelse om konsekvensene for den offentlige skolestrukturen, slik disse opplysningene foreligger på tidspunktet for klagebehandlingen
Etter fast forvaltningspraksis vurderes det også om skolen kan få godkjenning med et lavere maksimalt elevtall enn skolen selv har søkt om - blant annet om det anses nødvendig for å redusere de negative konsekvensene for vertskommunen/vertsfylket.
Departementet fattet 8. juni 2018 vedtak i klagesak om godkjenning av Oasen skole Flekkefjord. Fra begrunnelsen i vedtaket kan blant annet siteres:
«Det er spørsmålet om etablering av friskolen vil ha negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet som skal vurderes av departementet. Hvis en skjønnsmessig vurdering tilsier at etablering av friskolen vil ha negative konsekvenser for vertskommunen, skal ikke skolen få godkjenning. Dette følger av lovens ordlyd, friskoleloven § 2-1 første ledd tredje punktum. Lovens forarbeider, Prop. 84 L (2014–2015) har i punkt 5.4.8 en drøftelse av ulike momenter som må med i vurderingen av spørsmålet om en etablering vil ha negative konsekvenser. Hensynet til å etablere en friskole må veies opp mot hensynet til det offentlige skoletilbudet i vertskommunen.
Flekkefjord kommune ønsker ikke etablering av en friskole i kommunen. Departementet har merket seg vurderingene fra kommunen, blant annet den anslåtte reduksjonen i kommunens skolebudsjett og kommunens utfordringer i valget mellom å redusere antallet lærerstillinger vurdert opp mot nedleggelse av Søyland skole. Vi har også merket oss vurderingen knyttet til risikoen for at Hidra skole også må legges ned.
Grunnet trekk i rammetilskuddet for hver elev som går på en friskole, vil en etablering av friskole bety tapte inntekter til drift av det offentlige skoletilbudet. Forarbeidene til loven innebærer at departementet må gjøre en vurdering av hva kommunen må tåle av negative konsekvenser for at en søknad om etablering av en friskole må avslås.
Per i dag foreligger det ikke konkrete planer om nedleggelse av noen av de offentlige skolene i kommunen. Departementet finner det ikke sannsynliggjort at en eller flere av de offentlige grunnskolene i Flekkefjord kommune må legges ned dersom Oasen skole Flekkefjord blir etablert.
Dersom elevtallet i kommunen i årene fremover vil synke, er dette en situasjon kommunen uansett må vurdere og finne løsninger på. Departementet viser til at endringer i skoletilbudet i en kommune skjer kontinuerlig, blant annet som følge av tilflytting og utflytting. Det kan derfor ikke være slik at enhver strukturmessig endring kommunen må gjøre vil føre til avslag på en søknad om godkjenning av friskole.
I forarbeidene til friskoleloven er det vist til at kommunenes økonomi først og fremst har hatt betydning som selvstendig innsigelse for ROBEK-kommuner og for kommuner som nylig har vært på ROBEK-lista. Etter departementets syn vil imidlertid kommunens økonomi også være et relevant moment der etablering av en friskole vil legge vesentlige bindinger på skolestrukturen og dermed begrense kommunens evne til å foreta (om)prioriteringer mellom de ulike tjenesteområdene. Etter det som er opplyst i saken, har ikke Flekkefjord kommune besluttet endringer i skolestrukturen som vil bli påvirket av etablering av en friskole i den forstand at effekten av omstruktureringen vil bli redusert. Departementet forstår imidlertid kommunen slik at det i løpet av de nærmeste årene kan bli behov for å gjøre endringer i skolestrukturen, men da vel så mye med bakgrunn i synkende elevtall ved sentrumsskolene som følge av lavere fødselstall, enn som følge av etableringen av en friskole.»
Klagesaken ble behandlet i samsvar med friskolelovens bestemmelser, og forvaltningslovens krav til saksopplysning og kontradiksjon. Klagesaken ble avgjort på grunnlag av de opplysninger som forelå på behandlingstidspunktet. Utover dette viser jeg til den nærmere saksfremstillingen i vedtaket.