Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:417 (2019-2020)
Innlevert: 28.11.2019
Sendt: 29.11.2019
Besvart: 03.12.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Mener Kunnskapsdepartementet at nedleggelse av skoler, svekkelse av det offentlige skoletilbudet og store økonomiske problemer for offentlige skoler ikke er å regne som alvorlige konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, og hvor mener i så fall departementet grensen går for å regnes som «alvorlige konsekvenser for det offentlige skoletilbudet»?

Begrunnelse

Friskoleloven ble strammet inn av Stoltenberg-regjeringen i 2007. I dag slår lovens § 2-1 om godkjenning fast at:

«Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringen vil medføre negative konsekvenser for det offentlege skoletilbodet, eller andre særlege grunner tilsier at skolen ikkje bør godkjennast».

Ifølge Aftenpostens artikler har at Erna Solbergs (H) regjering godkjent opprettelsen av 14 nye privatskoler – mot Utdanningsdirektoratets vedtak. I 8 av disse 14 sakene sier kommunene at det vil gi dem økonomiske problemer og svekke skoletilbudet.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Friskoleloven slår fast at godkjenning ikke skal gis dersom dette vil føre til negative konsekvenser for kommunen eller fylkeskommunen der den aktuelle skolen skal ligge. Kommunen/fylkeskommunen har rett til å uttale seg før det gis godkjenning, og denne uttalelsen er relevant for vurderingen av om godkjenning skal gis. Jeg vil likevel peke på at uttalelsen ikke alene er avgjørende for utfallet av søknaden. Dette følger klart av forarbeidene til loven, jf. blant annet Innst. O nr. 88 (2006-2007) hvor det heter i en flertallsmerknad (AP, SV, KrF og SP): «Flertallet har merket seg at uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket ikke skal være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. Det er lovens mening å legge til rette for alternative skoler. Flertallet mener at et nei til en søknad ikke kan begrunnes med budsjettsituasjonen.»
Ved vurderingen av en uttalelse fra kommunen/fylkeskommunen er det avgjørende hvor godt de negative konsekvensene er sannsynliggjort. Også dette følger tydelig av forarbeidene til loven, jf. Prop. 84 L (2014-2015) punkt 5.4.8.
Når departementet behandler klagesaker vurderer vi nøye uttalelsen fra kommunen/fylkeskommunen. I enkelte tilfeller kan det som ledd i klagebehandlingen være behov for å innhente supplerende opplysninger fra kommunen/fylkeskommunen for å opplyse saken best mulig. Ofte er det også nødvendig for departementet å foreta selvstendige undersøkelser for å opplyse saken.
I egenskap av å være klageinstans skal departementet prøve alle sider av saken, herunder direktoratets skjønnsutøvelse. Ved behandlingen av klagesaker står vi ofte overfor krevende avveininger mellom hensynet til vertskommunen og vertsfylket på den ene siden, og hensynet til lokale ønsker om å etablere en friskole på den andre siden. I mange saker har vertskommunen og den som søker om godkjenning ulike påstander om hvilke konsekvenser etablering vil ha for lokalsamfunnet. Når vi vurderer den enkelte klagesak forsøker vi alltid å finne en god balanse mellom disse hensynene og de ulike argumenter og påstander som er reist i saken.
Spørsmålet om hvor grensen går for at noe skal regnes som «alvorlige konsekvenser for det offentlige skoletilbudet» avgjøres etter en konkret og grundig vurdering i hver enkelt klagesak.