Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:349 (2019-2020)
Innlevert: 20.11.2019
Sendt: 21.11.2019
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 28.11.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vil regjeringen legge til rette for at kommunene og spesialisthelsetjenesten kan utlyse anbud forbeholdt ideell virksomhet innen helse- og omsorgssektoren, på de områder der man anser å ikke selv ha forutsetningene for å gi et like godt eller bedre tjenestetilbud?

Begrunnelse

Stortinget har i forbindelse med ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren vedtatt at «Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85S (2015-2016), 9.desember 2016. Regjeringen sendte i 2018 forslag på høring om et regelverk som gir adgang til å reservere konkurranser om kontrakter innen helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner.
I Granavoldenplattformen sier regjeringen selv at den vil styrke ideelle virksomheters rolle som leverandører av helse- og omsorgstjenester. I forbindelse med statsbudsjettet for 2020, viser regjeringen til at den har satt seg et mål om å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 % målt i kostnader. Granavoldenplattformen sier også at regjeringen vil:

«Sikre at regelverket for anskaffelse av helse- og sosialtjenester utnytter handlingsrommet til å sikre ideelle aktører.»

Enkelte kommuner har etter valget satt mål om å øke andelen ideelle tilbydere, men det mangler fortsatt et godt regelverk for hvordan dette kan gjøres.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Ideell sektor har allerede i dag en sentral rolle som leverandør av spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Regjeringen mener at ideelle aktører er et viktig supplement til det offentliges tjenestetilbud, som kan bidra til innovasjon i tjenestene. Regjeringen har på denne bakgrunn gjennomført flere tiltak for å styrke de ideelle aktørenes rolle.
Regjeringen innførte fritt behandlingsvalg-ordningen i 2015. Ordningen innebærer at pasienter kan velge å motta behandling hos godkjente private leverandører. Innfasing av nye tjenester i ordningen kan åpne for at flere ideelle aktører kan søke om godkjenning som leverandør i ordningen for fritt behandlingsvalg.
Regjeringen har videre innført en tilskuddsordning for historiske pensjonskostnader, som gir bedre forutsigbarhet for private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert spesialisthelsetjenester og statlige barneverntjenester. I anmodningsvedtak nr. 82 (2018-2019) ber Stortinget om at regjeringen utreder de økonomiske konsekvensene av å dekke ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette.
Målet for regjeringen er å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å nå dette målet. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å prioritere ideelle. De har utarbeidet en strategi for hvordan de over tid kan øke bruken av institusjonsplasser fra ideelle. De skal inkludere ideelle aktører i sitt plan- og utviklingsarbeid, og skal ikke bygge opp og utvikle konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud hos ideelle aktører.
Når det gjelder handlingsrommet innenfor anskaffelsesregelverket til å reservere konkurranser for ideelle leverandører, har Nærings- og fiskeridepartementet hatt på høring et forslag til forskriftsbestemmelser som åpner for dette ved kjøp av helse- og sosialtjenester. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har stilt spørsmål ved om en slik regulering er i strid med EØS-retten. Vi har god kontakt med ESA om spørsmålet, både på politisk nivå og på embetsnivå.
Regjeringen jobber for tiden også med andre tiltak som kan legge til rette for flere ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) har fått i oppdrag å utarbeide mer veiledning om hvordan oppdragsgivere kan legge til rette for økt medvirkning fra ideelle leverandører ved anskaffelser av ulike helse- og sosialtjenester. Veiledningen vil blant annet omfatte relevante unntak fra regelverket og hvordan oppdragsgivere kan tilrettelegge bedre for de ideelles medvirkning ved anskaffelser innenfor regelverket. Veiledningen skal være klar innen utgangen av året.
Regjeringen utreder også handlingsrommet for, og hensiktsmessigheten av, i større grad å tilskuddsfinansiere offentlige tjenester i stedet for å gjennomføre anskaffelser. Regjeringen vurderer også om andre former for bruk av tilskudd kan være et virkemiddel for å fremme ideell sektor.