Svar
Harald T. Nesvik: Regelverket som gjelder stillehavsøsters er det samme som gjelder for all muslingproduksjon, og som er harmonisert med EU. Stillehavsøsters et risikoprodukt og et strengt regelverk er nødvendig for å sikre mattryggheten.
Fra naturens side kan mikroorganismer som bakterier og virus, algegifter, tungmetaller og miljøgifter oppkonsentreres i skjell ved at de filtrerer vannet de lever i. Skjell er dermed særlig sårbare for forurensning og kan gjøre oss syke når de spises. Derfor er regelverket for produksjon og omsetning av skjell omfattende. Stillehavsøsters som spises rå, vil utgjøre en større risiko enn andre typer skjell som varmebehandles før konsum, som vil drepe virus. Mattilsynet får stadig meldinger om utbrudd av matbåren sykdom etter konsum av stillehavsøsters, og nylig fikk Mattilsynet melding om et større utbrudd av matbåren sykdom på flere restauranter, etter konsum av stillehavsøsters høstet i Norge. Symptomer for de syke gir klare indisier for at utbruddet skyldes norovirus. Dette illustrerer at utstrakt prøvetaking er nødvendig for sikre trygg mat ut til forbrukerne.
Regelverk og krav til næringen
Kommersiell høsting av stillehavsøsters er underlagt det generelle regelverket som gjelder høsting av muslinger. Regelverket er basert på hygieneregelverket, som er en del av vårt felles EU/EØS- regelverk. Regelverket er detaljert og stiller klare krav til høsting, rensing og omsetning av skjell. Det kan kun høstes fra definerte produksjonsområder. Områdene skal være kartlagt i forhold til risiko for forurensing av kloakk og fremmedstoff, og det skal tas regelmessige prøver etter en definert plan, basert på risiko.
Stillehavsøsters er nå så utbredt og etablert i Norden, at lokale ryddeaksjoner ikke kan regnes som effektive mot en ytterligere spredning, men anses fortsatt som et viktig tiltak for å begrense bestanden. Kommersiell høsting for konsum kan bidra til å begrense bestanden, men samtidig er det en grunnleggende forutsetning i all høsting fra havet at mattryggheten ivaretas.
Stillehavsøsters som skal brukes som mat må være trygg for forbrukerne. Det er produsenten som er ansvarlig for at produktet som sendes ut på markedet er trygt.
Skjell absorberer mikroorganismer, tungmetaller og organiske miljøgifter. Utslipp fra infisert kloakk, industri, jordbruk, båter og lignende finnes igjen i skjell. Mengde mikroorganismer og andre uønskede partikler i sjøen er under stadig endring og prøvetaking må foregå regelmessig for å fange opp de farer som opptrer til enhver tid.
Gjennom skjellregelverket har stillehavsøstersnæringen krav på seg til å ta kontinuerlige
E. coli prøver for å kunne høste skjell. Alle fangstområder for stillehavsøsters må klassifiseres før høsting tillates, som innebærer et visst antall E. coli-prøver over flere uker (midlertidig klassifisering) eller et helt år (permanent klassifisering). Basert på tilstedeværelse av E. coli i skjellene over en fastsatt tidsperiode, og en vurdering av områdets potensielle forurensningsfare, klassifiseres fangstområdet. Klassifiserte produksjonsområder får status A, B eller C. Skjell fra områder med status A, trenger ikke å renses, men skjell fra områder med status B og C må renses.
Norovirus - som gir magesyke - er den største utfordringen for stillehavsøstersnæringen. Stillehavsøsters spises rå, og dermed vil ikke virus drepes av varmebehandling som er vanlig for andre typer skjell. Norovirus er hovedsakelig et såkalt vintervirus, som tas opp i skjell ved filtrering av forurenset sjøvann. Forurensning opptrer kort tid etter at det registreres tilfeller av sykdom blant befolkningen på land. Overløp fra kloakk, større regnskyll og omgangssyke i barnehager er hendelser som kan gi forurenset sjøvann.
Fangstområder med stillehavsøster har alle status B – som betyr at skjellene må renses før omsetning - fordi risikoen for tilstedeværelse av norovirus i stillehavsøsters er så høy. Tarmbakterien E.coli benyttes som indikator for å påvise om det foreligger forurensing av mikroorganismer, som bakterier og virus. E.coli, samt de fleste andre mikroorganismer, dør etter relativt kort tid, men norovirus er aktivt i flere uker etter at E.coli ikke påvises lengre. Det betyr at til tross for at E. coliprøvene er fine, vil man kunne finne norovirus – som kan gi sykdom. Dette er årsaken til at Mattilsynet har satt krav til at det også skal analyseres for norovirus. I Norge er det erfart at rensing av stillehavsøsters i virusfritt sjøvann i tilstrekkelig tid er et viktig tiltak som har fungert for å unngå utbrudd av magesyke. Dette betyr at stillehavsøsters til konsum alltid må gjennom et opphold i et godkjent renseanlegg før de skal ut i markedet. Nødvendig rensetid i de landbaserte renseanlegget avhenger av konsentrasjonen av virus i østers.
Regelverket stiller som omtalt krav om prøvetaking fra næringen. I tillegg er det viktig at næringen tilegner seg kunnskap om og kartlegger alle relevante forhold, før de setter i gang næringsvirksomhet. God kartlegging kan også tilrettelegge for mindre prøvetaking i enkelte perioder av året, noe som vil kunne være kostnadsbesparende. Det kan også vise seg at valgte områder ikke egner seg for kommersiell drift, som for eksempel på grunn av et nærliggende kloakkutslipp. Kommunene har opplysninger om uforutsette hendelser som kan gi større forurensningsfare, og det er viktig at næringa også aktivt går inn i samarbeid med kommunene for å varle om slike hendelser.
Basert på dette deler jeg ikke representantens oppfatning om at regelverket ikke er tilpasset arten regelverket er ment å omfatte, eller at det er behov for et "mer effektivt regelverk for kommersiell høsting". Det kan virke krevende å etterleve, men stillehavsøsters er et risikoprodukt. Mattrygghet og hensynet til forbrukers helse må ivaretas. Jeg mener derfor at dagens regelverk med omfattende prøvetaking, inkludert prøver for både norovirus og E. coli, er avgjørende for å sikre trygge skjell og for å ivareta et godt omdømme.