Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:224 (2019-2020)
Innlevert: 05.11.2019
Sendt: 06.11.2019
Besvart: 11.11.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): I november 2018 beklaget både Nav og statsråden at Nav ikke oppfylte egne rutiner om være klare med vurderingen av videre rett til arbeidsavklaringspenger (AAP) to måneder før utløpet av ordinær periode. Mange opplevde å miste all inntekt.
Hva er status for slike saker pr. i dag, og hvilke tiltak er iverksatt for å sikre at de som har mottatt AAP ikke står uten inntekt i tiden fra opphør av AAP fram til ferdig avklaring, enten til arbeid eller trygd?

Begrunnelse

Det vises til statsrådens svar til i Dok. 15:310 (2018-2019) - at det var svært uheldig at Nav ikke hadde avklart videre rett til AAP eller andre ytelser før AAP-vedtaket løp ut. Det ble vist til nye, kompliserte regler fra 1. januar 2018. Det gjaldt ca. 500 saker, men det skulle jobbes raskt for å bli ajour. Det var en forbigående situasjon. Det var satt inn ressurser der det var behov. Det er ett år siden. Det er snart to år siden de nye og strengere reglene ble iverksatt.
Basert på henvendelser, tyder mye på at man ennå ikke er ajour, men at folk fortsatt mister AAP uten ferdig avklaring.
Statsråden svarte sist at det var mulig å motta AAP i inntil to ganger fire måneder i påvente av at søknad om uføretrygd behandles. De som ikke er ferdig avklart, mister den muligheten, uavhengig av hva manglende avklaring skyldes, selv når det er Nav selv som bærer ansvaret.
Jeg har fått tillatelse til å bruke denne historien, selvsagt anonymt, og kun som et eksempel for å illustrere problemet mange opplever. Vedkommende har en varig diagnose fra 2008. Ulike behandlinger er forsøkt i helsetjenesten og utdanning som tiltak i Nav, uten vesentlig endring i arbeidsevnen. Vedkommende prøvde også en periode som næringsdrivende i 40 pst., for selv å kunne styre dagene. Vedkommende har vært på sykepenger og AAP siden 2011. Saken er godt opplyst. Både lege og tiltaksarrangører (tre avklaringstiltak) konkluderer med varig nedsatt arbeidsevne og gradert uføretrygd. Nav skulle følge opp, men det skjedde ikke. Nav visste at siste eksamen skulle tas mars 2019. AAP forlenges til utløpet av den måneden. I slutten av februar får vedkommende beskjed om nok et avklaringstiltak etter eksamen. Saksbehandler hadde søkt vedkommende inn i god tid, men det kom ikke i gang pga. skifte av tiltaksleverandør. Nav har bekreftet at feilen ligger hos dem, at vedkommende har gjort alt som ble krevd, og at vedkommende selv ikke kunne gjort noe for at saken skulle vært behandlet tidligere. Likevel stanses AAP 1. april, rett etter eksamen, til tross for at Nav har krevd et nytt avklaringsvedtak. Vedtaket kom først den 1. juli, ble påklagd, men avslått. Å søke uføretrygd er utelukket fordi endelig avklaring ikke er skjedd. Nav er tydeligvis ikke ajour. Den enkelte blir skadelidende.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Arbeids- og velferdsdirektoratet har informert meg om at det ved utgangen av oktober 2019 var om lag 200 saker om arbeidsavklaringspenger (AAP) til behandling hvor mottaker ikke er ferdig avklart ved utløpet av hovedperioden og heller ikke ferdig vurdert for videre rett til arbeidsavklaringspenger. Direktoratet presiserer at dette er basert på manuelle tellinger, og at tallene således er beheftet med usikkerhet.
Selv om en person ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger og heller ikke er ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd, har vedkommende rett på oppfølging og hjelp fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Alternative stønader til livsopphold kan da være kvalifiseringsstønad dersom brukers arbeidsevne fortsatt er nedsatt, tiltakspenger ved gjennomføring av arbeidsrettet aktivitet eller eventuelt sosialstønad.
Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men jeg er svært opptatt av at personer med behov for bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen skal få nødvendig oppfølging og hjelp.
Jeg vet at det er betydelig oppmerksomhet i Arbeids- og velferdsetaten på disse sakene, at de prioriteres og at det jobbes systematisk for at veien videre skal være avklart når retten til arbeids-avklaringspenger opphører. Jeg viser også til at det i Prop. 114 S (2018-2019) i forbindelse med RNB 2019, ble bevilget ekstra midler for å øke Arbeids- og velferdsetatens kapasitet til avklaring av videre rett til ytelse for mottakere av arbeidsavklaringspenger og klagesaksbehandling.