Skriftlig spørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:151 (2019-2020)
Innlevert: 24.10.2019
Sendt: 24.10.2019
Besvart: 01.11.2019 av digitaliseringsminister Nikolai Astrup

Øystein Langholm Hansen (A)

Spørsmål

Øystein Langholm Hansen (A): Hva er konsekvensen i bedriftsmarkedet når Telenor er unntatt regulering i sin ustrukturerte utbygging av fiber?

Begrunnelse

I samtaler med aktører i bredbåndsmarkedet, både kunder og tredjepart leverandører, har det kommet fram at Telenor er unntatt regulering av markedet der de innfører ny teknologi i form av fiber. Mange bedriftskunder signaliserer usikkerhet og frykt for en monopolisering av fibernettet til bedriftene. Dette betyr at de blir redde for å inngå lange kontrakter med leverandører de oppfatter ikke kan fylle sin leveringsplikt! Statsråden har tidligere informert om at det er regulert marked til personmarkedet, og at det etter den informasjon statsråden sitter på skal fungere på en god måte. Hva grunnlaget er for at «ustrukturert utbygging» er unntatt regulering er ikke kjent for denne representanten. Men det er bekymringsfullt hvis Telenor er i ferd med å utvikle et monopol til bedrifter som i dag får tjenestene sine levert via teknologi som er i ferd med å fases ut!

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Telenor er i vedtak av 20. desember 2018 fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i to grossistmarkeder for bredbåndsaksess. Det gjelder henholdsvis markedene for lokal og sentral tilgang til faste aksessnett, de såkalte markedene 3a og 3b. Vedtakene pålegger Telenor en rekke forpliktelser, inkludert plikt til å gi tilgang til selskapets fiberaksessnett. Formålet med denne reguleringen er blant annet å sikre at bredbåndstilbydere som er avhengige av tilgang til Telenors fibernett, skal kunne konkurrere på likeverdige vilkår med Telenor, og dermed bidra til konkurranse i sluttbrukermarkedene for bredbåndstilgang.
Som representanten peker på, gjelder Telenors plikt til å gi tilgang til fiberaksessnettet bare den delen av fibernettet som er å anse som systematisk (strukturert) utbygget, og ikke fiberaksesser som er å anse som enkeltstående (ustrukturert). Dette skyldes blant annet at Nkom på vedtakstidspunktet ikke anså at de samme konkurranseproblemene gjorde seg gjeldende når det gjelder enkeltstående fiberaksesser, som for en stor del bygges ut på oppdrag fra profesjonelle kunder i bedriftsmarkedet. Vedtakene gir nærmere retningslinjer for hvilke fiberaksesser som tilhører hvilken kategori, og dermed for hvilke fiberaksesser Telenor har plikt til å gi tilgang til.
Som representanten er inne på, har denne problemstillingen en kobling til den kommende saneringen av kobbernettet, som Telenor varslet i januar 2019. Mange av Telenors konkurrenter benytter kobbernettet som innsatsfaktor for leveranse av bredbåndstjenester til egne sluttkunder. Regulert tilgang til kobbernettet har derfor vært viktig for å legge til rette for konkurranse i bredbåndsmarkedene. Når Telenor nå har varslet at kobbernettet skal avvikles, vil Telenors konkurrenter i mange tilfeller få behov for en alternativ infrastruktur for å levere bredbåndstjenester til de samme sluttkundene. Dette representerer en markant endring i markedet, som kan få betydning for konkurransen. På denne bakgrunn vurderer Nkom nå om det er nødvendig å gjøre endringer i reguleringen av Telenor for ivareta formålet om bærekraftig konkurranse.