Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:150 (2019-2020)
Innlevert: 24.10.2019
Sendt: 24.10.2019
Besvart: 01.11.2019 av digitaliseringsminister Nikolai Astrup

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Det finnes enda levende lokalsamfunn med flere bedrifter som mangler mobildekning. Både Telenor, Telia og Ice har hvite flekker på dekningskartet, og ingen har planer om utbygging av mobilnett, eksempelvis på Hongset i Brønnøy. Telenor derimot har planer om å fase ut kobbertråden, som enkelte steder er eneste mulighet for internett.
Syns statsråden at det er greit å være uten mobildekning i bygder som dette i 2020, og om det ikke er greit, hva kan statsråden gjøre for å få på plass en løsning?

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: I dag har Telenor Norge AS, Telia Norge AS og ICE Norge AS frekvenstillatelser som gir grunnlag for utbygging av mobilnett. Mobilnettene oppgraderes stadig for å tilby nye og mer avanserte tjenester, høyere dataoverføringshastigheter og bedre dekning. I tillegg til å ha blant de raskeste mobilnettene i verden, har Norge svært god samlet dekning fra de tre nettoperatørene. Etterspørselen og konkurransen i markedet har bidratt til en utbygging som langt overgår utbyggingskravene som ble fastsatt ved nettetablering og i forbindelse med tildeling av enkelte frekvensressurser. Ifølge siste dekningstall utarbeidet av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, gjengitt i Prop. 1 S (2019-2020), har 99,9 prosent av husstandene dekning (utendørs dekning) for 4G (mobilt bredbånd) fra minst ett av de tre nettene. I tillegg har 2G-nettene (GSM) en samlet flatedekning på 90,8 av landarealet, mens 4G-nettene (samlet) har en flatedekning på 82,8 av landarealet. Både husstandsdekningen og flatedekningen, særlig for 4G (mobilt bredbånd) har økt betraktelig de siste årene.
Selv om dekningen generelt sett er god, er det fortsatt områder uten mobildekning. Jeg har forståelse for at dette kan oppleves utfordrende for dem det gjelder. Men, som nevnt over, er det stadig færre områder som mangler dekning. Staten bidrar årlig med tilskudd til bredbåndsutbygging. I 2020 er det foreslått 256 mill. kr i statlig tilskudd som går til områder der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. Erfaringsmessig utløser det statlige tilskuddet betydelig større investeringer lokalt. Ordningen med tilskudd er teknologinøytral, og kan benyttes til utbygging av mobilt eller trådløst bredbånd, så lenge det bredbåndet som bygges ut, tilfredsstiller visse minimumskrav som er satt i ordningen.
De siste årene har andelen av husholdningene som har tilbud om høyhastighetsbredbånd økt betydelig. I Nkoms siste dekningsundersøkelse hadde 86 % av husholdningene tilbud om 100 mbit/s eller høyere, noe som er en økning fra 63 % i 2013. Det betyr at målet som ble vedtatt i Stortinget i 2016 om 90 % dekningsgrad i 2020 er innenfor rekkevidde. Samtidig er regjeringen opptatt av at alle innbyggere og virksomheter skal sikres et grunnleggende godt bredbåndstilbud, og har derfor sendt på høring et forslag om leveringsplikt for bredbånd. Høringsfristen går ut i desember.
Telenor har leveringsplikt for telefontjeneste. Dette følger av avtale mellom staten og Telenor. Dette betyr at alle husstander og virksomheter har rett til å få levert telefontjeneste. Dette betyr også at dersom Telenor legger ned kobbernettet, må det finnes en alternativ telefontjeneste i området. Dette kan f.eks. være mobiltelefontjeneste. Dersom det ikke finnes noe alternativ, må Telenor opprettholde kobberlinjen. Telenor har uttalt at selskapet ikke vil koble ned kobbernettet for bredbåndskunder dersom det ikke finnes en alternativ (fast eller trådløs) bredbåndsforbindelse til disse kundene. Jeg har tett dialog med Telenor om deres planer for utfasing av kobbernettet.