Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:55 (2019-2020)
Innlevert: 09.10.2019
Sendt: 10.10.2019
Besvart: 16.10.2019 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang et arbeid der Helsedirektoratet og fagmiljøet skal se på prioriteringer innen kjeveortopedi / behov for tannregulering.
Hvorfor gjennomfører regjeringen kutt på 130 mill. for pasienter definert med et «klart behov» (gruppe c) før dette arbeidet er ferdig, og hva er grunnen til at man ikke bruker disse innsparingene til å øke støtten for de med aller størst behov for tannregulering (gruppe a og b)?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett, Prop. 1 S (2019-2020), foreslått for Stortinget å avvikle deler av statens stønad til kjeveortopedi (tannregulering). Forslaget gjelder de fleste tilstandene i gruppe c, som er gruppen med minst behov blant dem som i dag mottar stønad.
Tannstilling kategoriseres i tre kategorier. Gruppe A har alvorlige tannstillingsfeil mens gruppe C har minst alvorlige tilstander. Regjeringen foreslår å fjerne den statlige støtten for de fleste tilstandene i gruppe C. Tilstandene der stønaden avvikles gjelder kosmetiske og estetiske forhold, uten betydning for tannhelsen. Støtten til regulering på grunn av trang tannstilling eller for lite plass i kjeven blir opprettholdt.
Dagens statlige subsidier for gruppe C utgjør 40 prosent av refusjonstakstene for tannbehandlingen. De faktiske prisene kjeveortopedene tar er ofte betydelig høyere enn refusjonstakstene, slik at barnas foreldre betaler en mye større del av kostnadene enn 60 prosent. Grepet regjeringen når foreslår kan derfor både redusere unødvendig behandling og dempe utgiftspresset på barnefamiliene.
Omleggingen fører trolig til at antall barn og unge som starter opp med tannregulering hvert år reduseres fra 30 000 til 20 000. Omleggingen av stønad i gruppe C skal gjennomføres gradvis fra neste år og kommer ikke til å berøre personer som har startet behandling i år.
Forslaget har vært utredet i flere år, med to utredninger fra Helsedirektoratet, en kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet og en sosioøkonomisk analyse fra SSB.
Helsedirektoratets faglige anbefaling om å stramme inn stønad til tannregulering ble omtalt i fjorårets forslag til statsbudsjett, Prop. 1 S (2018-2019). Det ble da vist til at regjeringen ville avvente oppfølging av direktoratets forslag til etter at prioriteringsutvalget (Blankholm-utvalget) hadde avgitt sin innstilling.
Prioriteringsutvalget la fram sin innstilling i desember 2018, NOU 2018:16 Det viktigste først. Her ble tannregulering framholdt som et eksempel på at dagens stønadsordning ikke er utformet i tråd med prinsippene for prioritering.
Kort tid etter at prioriteringsutvalgets innstilling forelå, ga departementet Helsedirektoratet i oppdrag å se på stønad til tannregulering i lys av utvalgets foreslåtte prioriteringskriterier. Helsedirektoratet ble bedt om å trekke inn fagmiljøene i dette arbeidet, og det er dette arbeidet departementet nå venter på. Oppdraget til direktoratet gikk ut på å foreta en gjennomgang av regelverkets gruppe b og c, samt utvikle nye vilkår for stønad. Arbeidsgruppen skal levere sin utredning 1. november, og vil gi oss faglige råd slik at vi får de endelige detaljene på plass om hvem som skal få støtte. Rådene fra denne arbeidsgruppen er derfor viktige og relevante.
Innenfor det økonomiske opplegget for 2020, har regjeringen foretatt en del viktige veivalg. Disse prioriteringene har medført at det ikke har vært rom for å foreta en omdisponering til fordel for dem som mottar stønad til kjeveortopedisk behandling i gruppe a og b.
Regjeringen har i budsjettforslaget for 2020 foreslått å styrke tilbudet til personer med alvorlig angst for tannbehandling og personer utsatt for overgrep og tortur med 15 millioner kroner. Det offentlige tilbudet til denne pasientgruppen har blitt økt med til sammen 65 millioner kroner i perioden 2014 - 2020.