Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:2345 (2018-2019)
Innlevert: 27.09.2019
Sendt: 30.09.2019
Besvart: 08.10.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan helseministeren opplyse om hva det vil koste å refundere Aimovig på blå resept for pasienter med kronisk migrene, og hvordan forventer statsråden at Stortinget skal kunne ta stilling til refusjon av legemiddelet hvis denne kostnaden er ukjent?

Begrunnelse

Den 21. juni konkluderte Statens legemiddelverk med at kostnaden ved å gi forhåndsgodkjent refusjon (blåreseptrefusjon) til migrenelegemiddelet erenumab (Aimovig) vil overskride fullmaktgrensa på 100 millioner kroner i året. Det innebærer at Legemiddelverket ikke selv kan vedta blåreseptrefusjon for legemiddelet, og at saken må avgjøres av Stortinget.
Helseministeren har kunngjort at regjeringen ikke vil foreslå å bevilge penger til blåreseptrefusjon av legemiddelet i statsbudsjettet for 2020 (NRK, 23. september). Denne beslutningen har skapt stor frustrasjon blant migrenepasienter, hvorav flere i dag betaler for behandlingen av egen lomme.
I Legemiddelverkets vurdering kommer det frem at legemiddelselskapet bak medikamentet har tilbudt flere rabatter, avhengig av hvilke migrenepasienter som skal få behandlingen refundert. På bakgrunn av disse rabattene, som er hemmelige for offentligheten, konkluderer Legemiddelverket med at behandlingen er kostnadseffektiv for følgende pasienter:

«1. Pasienter med kronisk migrene, definert som mer enn 15 hodepinedager per måned i mer enn tre måneder sammenhengende, hvorav minst åtte dager kan karakteriseres som migrene og som
2. har forsøkt tre forebyggende behandlinger forut for behandlingen med erenumab»

Med andre ord kan legemiddelet gi god helsegevinst for pengene for mange av pasientene med den mest alvorlige migrenesykdommen. På grunn av regjeringens politikk om å holde legemiddelpriser hemmelige, er det imidlertid ukjent hva som blir budsjettkonsekvensen av å refundere medikamentet for denne gruppa.
Spørsmålsstilleren minner om at det er Stortinget som er Norges bevilgende myndighet, og at Stortinget er avhengig av å vite hva som blir budsjettkonsekvensen for å avgjøre om Aimovig skal få blåreseptrefusjon.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Legemiddelverket har metodevurdert den første CGPR-hemmeren som kom på markedet, erenumab (Aimovig). Metodevurderingen viser at legemidlet kan være kostnadseffektivt for pasienter med kronisk migrene (15 eller flere hodepinedager per måned i minst tre måneder) som har forsøkt minst tre andre vanlige forebyggende legemidler. Det vil si at nytten av behandlingen står i et rimelig forhold til ressursbruken (herunder legemiddelkostnader) og tilstandens alvorlighet for denne pasientgruppen.
Basert på maksimalpris er netto budsjettvirkning ved å ta Aimovig i bruk på blå resept for pasienter med kronisk migrene anslått til 26,8 mill. kroner første år med refusjon, stigende til 152,3 mill. kroner det femte året. Legemiddelverket har i sin metodevurderingsrapport også pekt på at det er stor usikkerhet knyttet til anslagene, og at risikoen for utglidning i forskrivning for trygdens regning, og dermed økte utgifter, er betydelig.
Novartis har tilbudt en konfidensiell rabatt som gjør at behandlingen anses som kostnadseffektiv for pasientgruppen, men de totale legemiddelkostnadene vil fortsatt overstige fullmaktsgrensen på 100 mill. kroner i løpet av minst ett de fem første årene. Dette vil være tilfelle selv om refusjon begrenses til individuell stønad via Helfo for pasienter med kronisk migrene og med krav om at behandlingen settes i gang av spesialist i nevrologi eller en sykehusavdeling med tilsvarende spesialitet.
Flere nye migrenelegemidler er nå kommet på markedet. Departementet har bedt Legemiddelverket, i samarbeid med Sykehusinnkjøp, å gjennomføre prisforhandlinger for disse legemidlene. Målet med prisforhandlingene og eventuell konkurranseutsetting er å få ned legemiddelkostnadene slik at norske pasienter kan få dem på blå resept i løpet av 2020. Dersom budsjettkonsekvensene etter forhandlinger kommer under fullmaktsgrensen, kan Legemiddelverket fatte vedtak om refusjon uten Stortingets samtykke.