Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2253 (2018-2019)
Innlevert: 04.09.2019
Sendt: 05.09.2019
Besvart: 17.09.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at lov og verneforskrift knyttet til grågås reflekterer dagens situasjon med en økende grågåsbestand, og blir et dynamisk forvaltningsverktøy for å oppnå bestandsregulering?

Begrunnelse

I Kvitsøy kommune er det for tiden betydelige problemer knyttet til stor bestand av grågås. De største problemene knytter seg til bønder som opplever både nedtråkking og beiting på gressletter, beitemarker og i åkrer. Dette medfører at verdien av disse områdene både reduseres og forringes.
Dagens verneforskrift som gjelder for grågås på Kvitsøy er fra 1982. Siden den gang har imidlertid grågåsbestanden vokst betraktelig i mange områder i hele Nord-Europa, inkludert Akershus, Østfold og Rogaland i Norge. På Kvitsøy har antallet gått fra null registrerte grågås i 1980, til cirka 650 i 2016, bare i ett av to verneområder (Eime og Heglene). I juli 2018 var det over 1 000 gjess på sjøen øst for Eime.
Flere bønder på Kvitsøy uttrykker bekymring for at økt hyppighet av leverikter hos sau delvis skyldes gjessene. Leverikter finnes i myrlendte områder, og når gjessene snauer beitene tvinges sauen til å beite i myrer. Leverikter hos sau kan som kjent være dødelig.
I verneforskriftens punkt VI 2, står det at bestemmelsene ikke skal være til hinder for «[…] beiting og gjødsling i samsvar med tidligere bruksmåte». Når et stort antall gjess i holmene reduserer beitet og fører til at bøndene må redusere antall husdyr, kan det hevdes at det er til hinder for beiting i samsvar med tidligere bruksmåte.
Videre følger det av verneforskriftens punkt VII 1 at «(f)orvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til kontrollert reduksjon av pattedyr og fugler når dette anses nødvendig for å hindre bestandsmessige misforhold mellom forskjellige arter […]». De betydelige mengdene av grågås på Kvitsøy kan hevdes å utgjøre et bestandsmessig misforhold.
Eggplukking som tiltak i lokal forvaltningsplan ble foreslått i Nasjonal forvaltningsplan for gjess fra 1996. Det gis imidlertid ikke adgang til eggplukking i verneområder. Eggplukking i verneområder er et nødvendig tiltak for å redusere bestanden av grågås. Andre tiltak, som eggplukking utenfor vernområdene, skadefelling og tidligjakt har ikke ført til bestandsregulerende resultater.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Ut fra spørsmålets begrunnelse legger jeg til grunn at det dreier seg om to verneforskrifter i Kvitsøy kommune: forskrift av 7. mai 1982 nr. 839 om fredning for Heglane naturreservat med tilliggende fuglelivsfredning, og forskrift av 7. mai 1982 nr. 838 om fredning for Eime naturreservat med tilliggende fuglelivsfredning. Saken gjelder etter det jeg forstår, særlig et ønske om å få endret verneforskriftene slik at det kan tillates bestandsregulering av grågås gjennom uttak av egg i verneområdene.

Formålet med begge disse verneområdene er "å bevare en viktig sjøfugllokalitet med de plantesamfunn og dyrearter som naturlig er knyttet til området, særlig utfra hensynet til sjøfuglene og deres hekkeplasser" jf. kapittel III i begge verneforskriftene. Det er fuglelivet som sådan som er vernet i begge områdene, og det er ikke gjort unntak for enkeltarter.

Utvikling og utbygging i kystområder gjør det i dag vanskeligere for sjø- og vannfugler å finne områder med gode levevilkår. Derfor er verneområdene særlig viktig; her skal fuglene ha særskilt beskyttelse. Verneforskriftene er derfor strenge, og de gir i dette tilfellet kun en svært begrenset adgang til kontrollert reduksjon av fugler, jf. begges kapittel VII nr. 1. Denne bestemmelsen åpner imidlertid ikke for uttak av egg. Dette er blant annet slått fast i Miljødirektoratets klagevedtak 16. januar 2019.

Jeg har forståelse for at grågåsbestanden er utfordrende for landbruket. Tiltak for å begrense eller forhindre skade fra grågås bør behandles helhetlig gjennom lokale forvaltningsplaner. I "Forvaltningsplan for gås i Kvitsøy kommune" fra 2015 er det anbefalt å holde holmene som friområder for gjess. Det er vist til at dette kan bidra til å holde bestanden nede på hovedøya og i andre områder. De vernede områdene i Kvitsøy omfatter en del av holmene rundt hovedøya.

Jeg mener det ikke er nødvendig å foreta bestandsregulering av grågås innenfor disse naturreservatene. Disse områdene er opprettet for nettopp å beskytte fuglelivet. Jeg mener derfor at det ikke er riktig nå å starte en prosess for å endre de to verneforskriftene.