Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2204 (2018-2019)
Innlevert: 29.08.2019
Sendt: 29.08.2019
Besvart: 02.09.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Er statsråden av den oppfatning at opplæringsloven gir videregående skoler hjemmel til å nekte et ungdomsparti å fremføre et budskap om regulering av cannabis, gjennom både ord og effekter, som del av en skolevalgkamp?

Begrunnelse

Den uavhengige politiske interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening, har sendt brev til skoler og fylkeskommuner hvor de ber at det skal gjøres tydelig «[…] hvem de får på besøk og hvordan de besøkende får anledning til å opptre». Denne oppfordringen til reaksjoner mot Unge Venstres politiske kampanje for en ny ruspolitikk begrunnes med at man opplever kampanjen som agitasjon for økt rusbruk og i strid med Opplæringslova § 9 bokstav a. Undertegnede regner med foreningen viser til lovens kapittel 9 A. Foreningen har også uttalt at de ser på kampanjen som reklame for narkotikabruk rettet mot barn i skolen.
Dette har ført til at Unge Venstre i inneværende skolevalgkamp har opplevd at ansatte ved skoler har fjernet materiell fra valgtorg, tatt fra debattanter mikrofonen fysisk under innlegg og uttrykt at ungdomspartiet ikke får adgang til skolen dersom de ytrer sitt politiske budskap, for å nevne noe.
Tidligere skolevalgkamper viser at det har vært stor takhøyde for hva man tillater av tema. Blant annet har kampanjer om å senke aldersgrense for sprit blitt møtt med vårt viktigste demokratiske verktøy: Motargument.
Rusomsorg, avkriminalisering og legalisering er tema som er sentrale i den viktige debatten om ruspolitikk. Tema har vært oppe i Stortinget ved flere anledninger bare i inneværende stortingssesjon. Regjeringen selv har igangsatt en rusreform som skal fullføres i løpet av 2021, hvor avkriminalisering er utgangspunktet.
At dagsaktuelle tema og regjeringens vedtatte politikk blir tema for skolevalgkampen er forståelig. Det er heller ikke uvanlig at man i en politisk debatt stiller spørsmål ved gjeldende lovverk, samtidig som man argumenterer for lovendringer i tråd med sitt eget syn. Poenget med skolevalgkampen er å fremme ytringsfrihet og demokratiforståelse for en gruppe ungdommer og unge voksne hvor en stor andel har stemmerett. For skole og politi å aktivt gå inn å forsøke å hindre lovlige politiske ytringer i en valgkamp bidrar på ingen måte til dette.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Ytringsfriheten er både en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for vårt demokratiske system. Den er vernet av § 100 i Grunnloven og av bestemmelser i internasjonale menneskerettskonvensjoner. Politiske ytringer har et særlig sterkt vern. Det er ingen god løsning å forby ytringer som vi ikke liker. Jeg er enig med representanten Grunde Almeland i at vårt viktigste demokratiske verktøy i slike sammenhenger er motargumenter. Jeg er ikke enig i budskapet i Unge Venstres kampanje, men jeg mener like fullt at det er deres fulle rett å ytre budskapet.
Opplæringsloven gir ikke fylkeskommunen som skoleeier adgang eller plikt til å beskytte elevene mot den type ytringer som vi her snakker om. Loven har riktignok en bestemmelse i § 9-6 om forbud mot reklame. Den skal hindre at elever blir utsatt for reklame som i stor grad kan påvirke deres holdninger, adferd eller verdier, blant annet på skolens område. Denne bestemmelsen kan også omfatte politisk reklame. Men den gir ikke hjemmel til å hindre politiske partier i å fremme sine synspunkter på skolens område i forbindelse med skolevalg. Utdanningsdirektoratet har i anledning det kommende kommunevalget invitert politiske partier til videregående skoler for å gjennomføre skolevalg. Dette innebærer at de politiske partiene kan fremme sine synspunkter og begrunne disse gjennom debattinnlegg, valgtorg og utdeling av valgkampmateriell. Partiene må da stå fritt til å fremme de sakene og synspunktene som de selv ønsker. Jeg legger til grunn at skolevalgene blir gjennomført på en god og forsvarlig måte, i tråd med anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet.
Jeg mener det er viktig at barn og unge får en god innføring i ytringsfrihet og demokrati. Dersom skoleeier gjør begrensninger i partienes argumentasjon og symbolbruk, kan dette ha motsatt effekt. Det kan også være i strid med verdier som er fremhevet i opplæringslovens formålsparagraf. Når partiene er invitert inn på skolen, må utgangspunktet være at de fritt kan bruke sin ytringsfrihet. Det går selvfølgelig en grense ved ulovlige ytringer. Det kan i særlige tilfeller også være aktuelt å begrense ytringer som ikke er ulovlige, men for eksempel er sterkt støtende. I slike tilfeller må ytringsfriheten veies opp mot elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø etter opplæringsloven § 9 A-2. Terskelen for å begrense politiske ytringer er imidlertid høy. Jeg kan derfor ikke se at skoleeier har grunnlag for å hindre Unge Venstre i å argumentere for legalisering av cannabis ved skolevalg.
Jeg understreker at jeg selvsagt fullt ut støtter det gode og holdningsfremmende arbeidet som gjøres på norske skoler for å hindre bruk av rusmidler blant barn og unge.