Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2136 (2018-2019)
Innlevert: 21.08.2019
Sendt: 21.08.2019
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 29.08.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hvordan har søkertallsutviklingen vært ved Campus Nesna sammenlignet med andre studiesteder for lærer, barnehagelærer i Nord Universitet, og hvilke søkertall hadde ifølge regjeringen vært tilstrekkelig for å opprettholde Nesna som studiested?

Begrunnelse

I partilederutspørringen på Nrk 20. august uttalte Venstre-leder Trine Skei Grande at Campus Nesna legges ned på grunn av "veldig, veldig lavt søkertall". I samme partilederutspørring fremholder hun at man ønsker å satse på nettopp desentralisert og samlingsbasert utdanning, for at folk kan ta utdanning i nærheten av der de bor, arbeider og har familien sin. Nesna kan fylle denne rollen.
I svart til statsråden ber jeg om at hun legger fram søkertallsutviklingen for disse lærer- og barnehagelærerstudiene fra 2015 og fram til i dag sammenlignet med andre lærer- og barnehagelærerstudier innenfor opptaksområdet til Nord Universitet. Det er ønskelig at statsråden vurderer hvilke søkertall som hadde vært høye nok for at Nesna kan bestå som studiested.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Styret for Nord universitet opplyser at sviktende søkergrunnlag gjorde at virksomheten gikk fra campusbaserte utdanninger til å fortsette med bare samlingsbaserte utdanninger. Videre opplyser universitetet at utviklingen av ferdig utdannede grunnskolelærerkandidater på studiested Nesna har gått ned fra 102 i 2006 til 28 i 2018. De opplyser videre at i gjennomsnitt er det på Nesna utdannet 27 grunnskolelærerkandidater per år de siste åtte årene. Universitetet har utarbeidet en oversikt over søkertallsutviklingen til barnehage- og grunnskolelærerutdanninger, og denne følger vedlagt.
Det er styret for Nord universitet som har ansvaret for å vurdere hvilke studiesteder universitetet skal ha, hvordan utdanningen og forskningen skal organiseres, og hva som skal tilbys hvor. Det er også styret som må vurdere hva som er tilstrekkelig i tråd med rekrutteringsgrunnlag og søkertall.
Styrene kjenner egne behov, begrensninger og muligheter best, og derfor er det styrene som har fått ansvaret for organiseringen av institusjonene. Dette fremgår av universitets- og høyskoleloven og er også understreket i Meld. St. 18 (2014-2015), strukturmeldingen. Det understrekes også av Stortinget i Innst. 348 S (2014-2015), der et stort flertall understreket

"at det er viktig å sikre et desentralisert utdanningstilbud, og viser i den sammenheng til meldingen hvor det presiseres fra regjeringen at dette er en strukturreform på institusjonsnivå, ikke på studiestedsnivå. Det må også i fremtiden, slik det er i dag, være opp til institusjonene selv og deres styrer å vurdere hva en hensiktsmessig studiestedstruktur innebærer."

Styret for Nord universitet har fastsatt en studiestedstruktur som innebærer at aktiviteten på Nesna avvikles. Universitetet viser til at dette er en del av en helhetlig løsning hvor hensikten er å nå strategiske mål, sikre økonomisk holdbarhet og å ivareta regionale behov. Den nye studiestedsstrukturen skal legge til rette for at faglige og økonomiske ressurser kan benyttes bedre slik at universitetet kan utdanne flere kandidater, levere forskning av høy kvalitet og bidra til regional utvikling.
I Nordland er det et stort behov for kandidater innen sykepleie- og lærerutdanningene. Universitetet viser til at den nye studiestedsstrukturen har som mål å øke antall utdannede sykepleiere og lærere. Allerede i år har universitetet økt opptaket av sykepleiestudenter i Mo i Rana, slik at universitetet har kompensert for de studieplassene som tidligere var i Sandnessjøen. Universitet vil også gjøre samlingsbaserte lærerutdanninger enda bedre tilgjengelig for flere søkere. Slik vil universitetet øke antallet utdannede lærere i regionene.

Vedlegg i xl-format