Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2126 (2018-2019) Innlevert: 19.08.2019 Sendt: 20.08.2019 Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren Besvart: 27.08.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland
Geir Pollestad (Sp): Kan statsråden slå fast at Sandnes og Sola ikke skal slås sammen med Stavanger, og at disse kommunene følgelig vil bli holdt utenfor fylkesmannens videre arbeid med kommunereformen?
Regjeringen har signalisert at den ønsker flere kommunesammenslåinger.
Monica Mæland: Innretning og opplegg for det videre arbeidet med kommunereformen er blant annet presentert for Stortinget i Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, og Stortinget har gitt sin tilslutning til dette arbeidet. Det er altså helt riktig, som representanten Pollestad skriver i sin begrunnelse, at regjeringen har signalisert at den ønsker flere kommunesammenslåinger. Fylkesmannens rolle i dette arbeidet er å stimulere til diskusjoner om utfordringer i de enkelte kommunene, og bidra til kommunesammenslåinger der det er hensiktsmessig. Stavanger og Sandnes er en del av samme bo- og arbeidsmarkedsregion som også inkluderer Sola, Klepp, Randaberg, Time, Gjesdal, Strand, Hå og Kvitsøy. Fylkesmannen i Rogaland skrev i sin tilrådning høsten 2016 at flere kommuner på sikt kan bli en del av nye Stavanger, og pekte særlig på Sola og Kvitsøy. Etter det jeg er kjent med, er det utfordringer med sammenvokste kommuner på Nord-Jæren, og jeg tror en mer hensiktsmessig kommunestruktur ville gitt en bedre samfunnsplanlegging. Jeg er ikke kjent med at det har vært lokale prosesser i området etter at Stortinget behandlet kommunereformen våren 2017. Det videre arbeidet med kommunereformen bygger på frivillighet og lokale initiativ, i tråd med Stortingets vedtak av 7. desember 2017. Det er dermed opp til lokalpolitikerne om de ønsker å ta en ny naboprat, og hvem de vil prate med. Jeg mener alle kommuner, både store og små, jevnlig bør diskutere og vurdere om kommunegrensene er tilpasset dagens og morgendagens utfordringer. For eksempel er kommunale planprosesser en anledning for kommunestyrene til å diskutere om kommunen har de nødvendige forutsetninger for å møte fremtidens utfordringer alene, eller om kommunen heller bør bygge en større og sterkere kommune sammen med nabokommuner.