Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2088 (2018-2019)
Innlevert: 13.08.2019
Sendt: 14.08.2019
Besvart: 21.08.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Er det regjeringens offisielle holdning at asylsøkere og migranter som reddes i Middelhavet skal sendes tilbake til Libya uten en individuell behandling av asylgrunnlaget, og hvilke initiativ har regjeringen tatt for å sikre at humanitært arbeid ikke blir kriminalisert, og at redningsskipene kan finne en trygg havn?

Begrunnelse

De siste fire dagene har det norske skipet Ocean Viking reddet livet til 356 mennesker i Middelhavet, og antallet kan stige. Både Italia og Malta nekter å la skipet legge til havn. Den italienske nasjonalforsamlingen vedtok nylig en lov som gir anledning til å beslaglegge redningsfartøy som trosser forbudet mot å legge til kai og ilegge kapteinen om bord bøter på opptil 10 millioner kroner. UNHCR mener loven kriminaliserer humanitært arbeid og vurderer nå om den bryter EU-regelverket på området. Justisminister Jøran Kallmyr har uttalt at de som er reddet må transporteres tilbake til enten Tunisia og Libya og avviser at personene om bord har rett til asyl i Europa, uten at dette har blitt vurdert. Det er forferdelige forhold for migranter og asylsøkere i Libya, og en retur dit kan innebære brudd på forbudet mot non-refoulement, altså retten til ikke å bli returnert til en situasjon hvor du kan risikere å bli utsatt for tortur eller annen umenneskelig behandling eller straff.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Den humanitære situasjonen for flyktninger og migranter i Libya er uten tvil svært vanskelig.
Regjeringen oppfordrer alle frivillige organisasjoner og andre som deltar eller involveres i redningsaksjoner i Middelhavet, til å gjøre dette i dialog og tett samarbeid med organisert søk og redning i området. Frivillige organisasjoner som opererer utenfor det organiserte arbeidet må også være klar over at deres aksjoner kan føre til at flere legger ut på den farefulle ferden over Middelhavet. Dette kan inngå i beregningen til menneskesmuglerne og styrke grunnlaget for å fortsette den lukrative og dødelige virksomheten. Samlet kan dette fungere som en tiltrekningsfaktor og således bidra til å øke den irregulære migrasjonen til Europa.
Migranter som tas om bord i fartøyer skal i henhold til vedlegg til SAR-konvensjonen (konvensjonen om ettersøkning og redning til sjøs fra 1979) settes i land et trygt sted («place of safety»). Det er ikke klart hva som ligger i «place of safety», men ilandsetting bør unngås et sted hvor den som ilandsettes vil bli utsatt for behandling som ville være i strid med internasjonale menneskerettigheter. Staten som har ansvaret for det geografiske søk- og redningsområdet har primæransvaret for å koordinere samarbeidet om ilandsetting, men har ikke plikt til å ta imot de skipbrudne. Heller ikke Norge, som flaggstat, har plikt til å ta imot de skipbrudne. Flaggstatens ansvar begrenser seg til å bistå skipet i kontakt med andre staters myndigheter dersom det anmodes om bistand.
Ved en nødsituasjon vil havrettens regler om nødhavn komme til anvendelse.
Regjeringen mener det er viktig å få på plass felleseuropeiske løsninger for felleseuropeiske utfordringer. Når en fordelingsmekanisme er på plass, vil Norge ta sin del av ansvaret. En slik mekanisme må ikke bli en tiltrekningsfaktor.
Jeg vil understreke at Norge samarbeider tett med andre europeiske land og opprinnelses- og transittland, om håndteringen av migrasjons- og flyktningkrisene og for å komme den organiserte kriminaliteten til livs.