Marit Knutsdatter Strand (Sp): Hvordan vil statsråden sikre at pasienttilbudet ikke svekkes ved nedleggelse av Granheim lungesykehus, ettersom lungerehabiliteringen bygges ned uten at kommunene får ekstra midler til å bygge opp sitt tilbud?
Begrunnelse
Sykehuset Innlandet står overfor store endringer, og Helse Sør-Øst har flere store byggeprosjekter på vei. For å spare opp penger, blant annet for å realisere planene om Mjøssykehuset, har Sykehuset Innlandet vedtatt en rekke kutt i pasienttilbudet. Selv om flere av kuttene trolig vil øke belastningen på kommunehelsetjenesten, har ikke kommunene i Innlandet fått tid eller midler til å bygge opp et tilsvarende tilbud.
Ett eksempel er nedleggelsen av Granheim lungesykehus, som etter planen skal samlokaliseres med den akutte lungebehandlingen ved Lillehammer sykehus innen 1. januar 2020. Frem mot denne datoen skal bemanningen ved Granheim lungesykehus reduseres fra 25,5 til 21 årsverk (Gudbrandsdølen Dagningen, 11. januar 2019). En faggruppe pasientene bestående av ansatte, tillitsvalgte og brukere ved lungesykehuset har uttrykt særlig bekymring for at pasientene ikke lenger får tilrettelagt for utendørs trening eller bassengtrening etter samlokaliseringen (styresak 050-2019). Dermed tyder alt på at nedleggelsen innebærer både redusert kapasitet og svekket kvalitet på behandlingstilbudet.
All den tid de omkringliggende kommunene ikke har fått tid eller midler til bygge opp sitt rehabiliteringstilbud, er nedleggelsen lite i tråd med helseministerens oppdragsdokument til de regionale helseforetakene, som fastslår at «omstilling av spesialisthelsetjenester som berører kommunene skal ikke gjennomføres før dialog, og kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene».