Skriftlig spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1922 (2018-2019)
Innlevert: 21.06.2019
Sendt: 21.06.2019
Besvart: 27.06.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Kan statsråden klargjøre om disse hjelpemidlene kan dekkes av Folketrygden eller annet, for å bidra til at disse får hjelpemidlene de trenger for både å fungere i hverdagen for praktiske formål og for å bedre den samlede helsetilstanden og funksjon?

Begrunnelse

Vi har fått flere eksempler på at personer med store fysiske funksjonshemminger, som opplever at stårullestol både gir bedre evne til å gjennomføre praktiske oppgaver og for å styrke blodsirkulasjon, motvirke sår, bedre respirasjonsevnen og psykisk helse enn ordinær rullestol ikke får det. Tilfellene vi har sett har fått avslag av Nav med henvisning til at hjelpemiddelet skal hjelpe til med praktiske formål. En stårullestol i disse tilfellene dekkes heller ikke som behandlingshjelpemiddel gjennom helse- og omsorgslovgivningen.
En av tilfellene har stårullestol fra før, men får ikke fornyet denne med ovennevnte begrunnelser, til tross for at de heller ikke er dyrere enn ordinære rullestoler. Det fremstår uklart hvorfor det ikke er lagt til rette for å dekke stårullestol i slike tilfeller, særlig der både fastlege, fysioterapeut og ergoterapeut anbefaler slike for bedre samlet helse og funksjon.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Hjelpemidler fra folketrygden skal kompensere for bestemte merutgifter som følge av varig sykdom, skade eller lyte.
Etter folketrygdloven § 10-6 kan det ytes stønad etter folketrygdloven § 10-7 første ledd, bokstav a til hjelpemidler som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre en brukers funksjonsevne i dagliglivet. Med dagliglivets situasjoner menes i utgangspunktet alle situasjoner i dagliglivet som for eksempel kommunikasjon med omgivelsene (nærkommunikasjon), personlig hygiene, forflytning og stell av hjem og barn.
Hjelpemidler egnet til opprettholdelse eller helbredelse av helsetilstand og funksjon, såkalte behandlingshjelpemidler, omfattes ikke av stønadsordningen i folketrygden. Er hovedformålet opptrening i form av habilitering eller rehabilitering, er det kommunen som har ansvaret i henhold til sektoransvarsprinsippet.
Stårullestol er ståhjelpemidler og kan således dekkes av folketrygden i de tilfeller hvor hjelpemidlene bidrar til bedring i dagliglivets praktiske gjøremål. I de tilfellene ståhjelpemiddelet kun bidrar til bedring i fysiske funksjoner som for eksempel blodsirkulasjon, sårforebygging og fordøyelse, faller dette derimot utenfor folketrygdlovens bestemmelser. Dette følger av folketrygdloven § 10-6 og § 10-7 første ledd, bokstav a.