Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1916 (2018-2019)
Innlevert: 20.06.2019
Sendt: 21.06.2019
Besvart: 09.07.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Foreligger det et objektivt ansvar for oppreisningserstatning fra det offentlige, i saker hvor privatpersoner har blitt underlagt omfattende tvang, uten at myndighetene har hatt hjemmel i lov og hvordan vil regjeringen i så tilfelle sikre at dette følges opp på en skikkelig måte overfor alle de dette måtte gjelde?

Begrunnelse

Det er etter VGs avsløringer 15. november 2018 enighet om at Fylkesmannen har tolket vergemålsloven § 20 feil i perioden 2013 –høsten 2018. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor i brev 16. november 2018 bedt Statens sivilrettsforvaltning om å legge til rette for en gjennomgang av saker hvor vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje. Der påpeker Justis- og beredskapsdepartementet at det er viktig å finne de riktige tiltakene som er egnet til å avdekke uønskede vergemål. Potensielt kan tvunget vergemål ha blitt urettmessig pålagt i 18 000 saker, og erstatningsansvar kan således være aktuelt for en stor gruppe.
Feil tolkning av loven har medført at privatpersoner har blitt underlagt omfattende tvang i personlige og økonomiske spørsmål, uten at myndighetene har hatt hjemmel i lov. Tvang uten hjemmel i lov er grunnlovsstridig.
Det har blitt reist spørsmål fra ulike hold om det er slik at staten har et objektivt ansvar for ikke økonomisk skade som er påført disse personene. Dette vil i så fall være i tråd med lovgivningen som gjelder for personer som har vært utsatt for urettmessig tvang i straffesaker og urettmessige tvangsinnleggelser.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Det foreligger ikke et objektivt ansvar for oppreisningserstatning etter alminnelige regler.
Det gjelder heller ikke noe generelt objektivt ansvar for ulovhjemlet myndighetsutøvelse, jf. Rt. 2010 s. 291 (Vangen) avsnittene 33 og 34. Et eget objektivt ansvarsgrunnlag for ugyldige forvaltningsvedtak synes ut fra rettspraksis å være forbeholdt vedtak som er særlig inngripende overfor dem som det retter seg mot. I Rt. 1987 s. 1495 (Reitgjerdet) ble staten holdt erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag for urettmessig tvangsinnleggelse og tilbakeholdelse innen psykiatrien. Det ble ikke krevd eller tilkjent oppreisningserstatning. På spesielle områder, slik som ved urettmessig straffeforfølgning, er imidlertid et objektivt ansvar etablert. Det kan heller ikke utelukkes at ordningen med billighetserstatning (rettferdsvederlag) fra staten i ulike tilfeller kan være aktuell, men dette er Stortinget selv nærmere til å vurdere.
I brevet hit omtales den situasjonen at personer har vært «underlagt omfattende tvang, uten at myndighetene har hatt hjemmel i lov». Jeg vil for ordens skyld å påpeke at dette etter mitt syn ikke er en treffende beskrivelse av praksis på vergemålsfeltet.