Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1718 (2018-2019)
Innlevert: 27.05.2019
Sendt: 27.05.2019
Besvart: 04.06.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I den nylig utgitte boka Polar Bears and Humans og i nyhetsoppslag om det samme, framgår det at Norge er verdens nest største importør av isbjørnskinn. Alt tyder på at Norge enten bryter CITES-regelverket eller i beste fall lukker øynene for deler av det, f.eks. ved at Norge ikke krever at hvert skinn har tag eller at skinnene kommer fra områder som har bærekraftig avskytning.
Hva vil statsråden gjøre for at norske myndigheter udiskutabelt følger CITES-krav til import av isbjørnskinn og hindre omgåelse av dem?

Begrunnelse

Det er oppsiktsvekkende opplysninger forfatteren, Ole Jørgen Liodden, kommer med i sin nye bok. Hvem ante at Norge er verdens nest største importør av isbjørnskinn.
CITES-regelverket som regulerer internasjonal handel med rødlistearter stiller flere krav til en sikker handel av produkter fra slike arter. For isbjørnskinn er dette relevant:

1. Det skal dokumenteres at dyret er lovlig skutt, dvs. at skinnet skal ha CITES-papirer OG tag som beviser dette.

2. Skinnet skal være fra dyr skutt i et område der det er bærekraftig forvaltning. Canada, som er største eksportør, kan bare vise til to territorier (muligens tre) der dette kravet kan sies å være innfridd. Kanadiske myndigheter sier selv at seks av territoriene viser nedgang i isbjørnbestandene. Det eksporteres (og importeres til Norge) mange skinn fra territorier uten bærekraftig avskytning.

CITES-regelverket sier dessuten at dersom etterspørselen etter produktene (i dette tilfelle isbjørnskinn) øker kraftig, skal handelsregimet revurderes. Etterspørselen HAR økt kraftig de seinere år!
Dessuten slås det fast at føre-var-prinsippet skal gjelde. Hvor alvorlig tas det?
Mye tyder på at norske myndigheter ikke har tatt dett spørsmålet om CITES-regelverket alvorlig når det gjelder import av isbjørnskinn. Det ligger også store muligheter for å trikse og mikse med regelverket, ikke minst siden Svalbard er involvert. I følge NRK-oppslag 26.5.19 frykter seksjonssjef Ragnar Dahl i tolletaten at det er enkelt å jukse:

"Svalbard er avgiftsfritt område, og tolletaten har liten kontroll på varer som kun går i transitt gjennom Norge til Svalbard. Det er fullt mulig å fjerne merkingen på skinn, og sende dokumentasjon på at bjørnen er skutt lovlig tilbake til Canada, slik at den kan benyttes igjen på en ulovlig skutt bjørn."

Vi snakker her om at Norge er en viktig brikke i en handel med skinn fra en art som globalt er aller mest utsatt for de globale klimaendringene og som burde hatt all den beskyttelse som vi kan gi den.
Det hører også med i bildet at de eneste som har tillatelse til å jakte isbjørn i Canada, urbefolkningen, i sum tjener svært lite på både utleie av trofejakt og egen jakt.

NRK: https://www.nrk.no/norge/norge-verdens-nest-storste-importor-av-isbjornskinn-1.14523783

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Temaet som blir tatt opp i boka Polar Bears and Humans er viktig, og departementet har derfor nylig hatt møte med forfatteren av boka.
Vi må gjøre alt vi kan for å ta vare på isbjørn. I Norge har vi satt i verk strenge tiltak for å beskytte arten. Jakt på isbjørn er forbudt i Norge, og det er lagt ferdselsbegrensninger blant annet i kjerneområdet for isbjørn øst på Svalbard. Sysselmannen innfører også ved behov midlertidige ferdselsbegrensninger for å beskytte isbjørn mot for mye ferdsel i særlig utsatte perioder.
Samtidig er det viktig at Norge internasjonalt bygger opp under en bærekraftig forvaltning av isbjørn. CITES-konvensjonen, som regulerer internasjonal handel med truede arter, er en vesentlig del av dette arbeidet.
ID-merking er, som representanten viser til, viktig for å dokumentere opprinnelsen til ulike produkter. CITES-konvensjonen stiller ikke krav om ID-merking. Norsk regelverk krever imidlertid merking av isbjørnskinn og eiersertifikat ved besittelse av isbjørnskinn i Norge. Mangel på slik merking er straffbart.
Import av Cites-eksemplarer til norsk tollområde følger standard tollprosedyrer, noe som inkluderer kontroll med at original CITES-eksporttillatelse og norsk CITES-importtillatelse følger med forsendelsen. CITES-varer som føres gjennom norsk tollområde til Svalbard kan kontrolleres av tollmyndighetene, men import som skjer direkte fra utlandet til Svalbard kontrolleres ikke av tollmyndighetene. Jeg mener det er grunn til å vurdere om kontrollen med Cites-varer til Svalbard er god nok, eller om den bør styrkes.
Når det gjelder representantens anførsel om bærekraftig uttak av isbjørn i Canada, støtter Norge seg på vurderinger fra Polar Bear Specialist Group (PBSG), som ligger under Verdens naturvernunion (IUCN). Dette består av et internasjonalt utvalg av faglige spesialister på isbjørn, og vurderingene holder høy faglig kvalitet. PBSG er også anerkjent som den primære kunnskapsleverandøren til arbeidet under isbjørnavtalen av 1973, som er et internasjonalt samarbeid mellom alle isbjørnlandene. Gjennom denne avtalen er landenes myndigheter også forpliktet til å utveksle oppdatert informasjon om nasjonal isbjørnforvaltning og -forskning, og nasjonale statusvurderinger. Både Canada og de øvrige landene legger fram slike rapporter annethvert år under partsmøtene under avtalen, sist i februar 2018.
Boka Polar Bears and Humans kommer med opplysninger som sår tvil om hvorvidt høstingen av enkelte av de kanadiske isbjørnbestandene er bærekraftig. I likhet med representanten Nævra er jeg opptatt av en bærekraftig forvaltning av verdens isbjørnbestander. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) skal derfor gjennomføre en ny vurdering av risiko forbundet med import og handel med isbjørnskinn. Dette vil gi et godt, oppdatert kunnskapsgrunnlag for å vurdere nye krav ved import av isbjørnskinn til Norge.