Svar
Ola Elvestuen: Petroleumspolitikken, rammer for virksomheten og avveininger mot andre samfunnsforhold har vært gjenstand for grundige vurderinger og avveininger i Stortinget over flere tiår. Brede politiske flertall bak mål og rammebetingelser for petroleumsnæringen har gitt stabile og forutsigbare rammevilkår i nærmere 50 år. I henhold til Granavolden-plattformen er hovedmålet i regjeringens petroleumspolitikk å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Regjeringen vil videreføre en stabil og langsiktig petroleumspolitikk. Letepolitikken skal bidra til dette.
Samtidig skal petroleumsforvaltningen skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder hensynet til det ytre miljø. Ved revidering av Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten vil regjeringen legge vekt på miljøfaglige råd i eller nær verdifulle og sårbare områder (SVO). Regjeringen vil ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerrak eller på Mørefeltene. Regjeringen vil videre fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene, også i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, og gjennomføre 25. konsesjonsrunde etter at revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet er ferdig behandlet, og ved utlysning legge vekt på miljøhensyn i tråd med forvaltningsplanen.
Jeg er kjent med rapporten som det vises til i spørsmålet. Skal verden nå Parisavtalens mål, må vi ha en omstilling til et lavutslippssamfunn. Dette krever en betydelig styrket klimainnsats i årene framover. Den globale etterspørselen etter olje og gass påvirkes av at de enkelte land gjennomfører klimatiltak som følge av at verden må nå klimamålene fra Paris-avtalen. Det krever en omstilling fra fossil til fornybar energiproduksjon, noe som vil få betydning også for norsk olje- og gassproduksjon. Det som for alvor vil påvirke den globale etterspørselen etter petroleumsprodukter, og derigjennom utslippene fra fossile kilder, er at fornybare energikilder og batteriløsninger blir konkurransedyktige på tvers av markeder. Regjeringens politikk handler om å aktivt bidra til dette ved å støtte utvikling, bruk og spredning av nullutslippsløsninger og bidra til å skape markeder for ny nullutslippsteknologi. Norge gir også et betydelig bidrag til utviklingen av fornybare alternativer til fossil energi og til økt tilgang på fornybar energi i utviklingsland. Vi er også en pådriver for at det settes en pris på utslipp av klimagasser internasjonalt. Sammen vil dette føre til en reduksjon i etterspørselen etter fossil energi, gjøre fossile ressurser mindre lønnsomme å produsere og redusere utslippene.
Petroleumsvirksomheten i Norge er allerede underlagt streng virkemiddelbruk for å begrense utslippene til luft fra produksjonsaktiviteten. Virksomheten har kvoteplikt under det europeiske kvotesystemet for klimagasser (ETS) i tillegg til CO2-avgift, som gir en samlet CO2-pris som er vesentlig høyere enn i alle andre petroleumsproduserende land. Sammen gir disse økonomiske virkemidlene oljeselskapene en kontinuerlig økonomisk egeninteresse av å gjennomføre utslippsreduserende tiltak som er lønnsomme innenfor denne rammen. Sektoren er også stilt overfor andre virkemidler, som forbud mot brenning av gass utover av sikkerhetsmessige grunner, bestemmelser i forurensningsloven, der det blant annet kan stilles krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi m.v. I henhold til Granavolden-plattformen vil regjeringen stille strengere klimakrav under produksjonsfasen for felt på norsk sokkel, herunder krav om beste tilgjengelige teknologi. Kvoteplikt og CO2-avgift vil bli videreført som hovedvirkemidlene i klimapolitikken på norsk sokkel.
Regjeringen har fått utredet klimarisikoen som norsk økonomi står overfor. Økt kunnskap om et lands samlede eksponering mot klimarisiko vil styrke informasjonsgrunnlaget, slik at politikk og virkemidler kan rettes inn på en måte som reduserer landets sårbarhet for klimarisiko og ivaretar langsiktig verdiskapning. Regjeringen vil, i henhold til Granavolden-plattformen, vurdere og følge opp anbefalingene og vurderingene fra klimarisikoutvalget. Ved beslutninger om nye utbygginger av olje- og gassfelt må klimarisikoen innarbeides i beslutningsgrunnlaget.
Norges klimamål for 2030 er å redusere utslippene med minst 40 % sammenlignet med 1990. Målet er lovfestet i klimaloven og meldt inn som vårt nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen. Regjeringen ønsker å samarbeide med EU for å oppfylle målet og har nå, sammen med Island, sendt EU et formelt forslag til samarbeidsavtale om felles oppfyllelse av 2030-målet. Vi har også bedt Stortinget om samtykke til å inngå avtalen. En avtale med EU vil ikke være til hinder for at Norge kan ha mer ambisiøse mål enn forpliktelsen i avtalen med EU. Regjeringen vil arbeide for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 prosent, og melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner.
Norge vil gjennom en avtale om felles oppfyllelse av 2030-målet med EU få et mål om å redusere ikke-kvotepliktige utslipp med 40 pst. fra 2005 til 2030. I Granavolden-plattformen sier regjeringen at Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent i 2030. Vi vil utarbeide og legge frem en plan for å oppfylle Norges klimaforpliktelser med minst 45 prosent innenlandsk reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor når en avtale med EU om felles oppfyllelse er på plass.
Som ledd i dette, har regjeringen nylig opprettet en faggruppe bestående av en rekke etater som skal utrede ulike tiltak og virkemidler som kan utløse minst 50 % reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. For å muliggjøre leveranse innen fristen er oppdraget avgrenset til klimamål i 2030, selv om det også skal redegjøres for om tiltakene bidrar til målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Jeg vil komme tilbake til det mer langsiktige perspektivet mot 2050. Faggruppens arbeid omfatter ikke utslippsreduksjoner i andre land. Rapporten det vises til i spørsmålet faller derfor utenfor denne faggruppens arbeidsområde.