Begrunnelse

I den siste tidens offentlige debatt om sentralisering av fødeinstitusjoner har helseministeren flere ganger uttalt at kvinners tilfredshet med fødetilbudet har økt:

«Kvinner over hele landet er gjennomgående mer fornøyd med fødsels- og barselomsorgen i 2017 sammenlignet med 2011. Det viser Folkehelseinstituttets brukerundersøkelser.»
(Dagsavisen, 10. mai 2019)

Det samme poenget ble gjentatt av flere stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene i stortingsdebatten om å stanse nedleggelse av fødeavdelingen i Kristiansund (14. mai 2019).
I Dagsavisen 16. mai fremkommer det at undersøkelsen statsråden viser til, systematisk har utelatt kvinner som har født utenfor institusjon. I tillegg var det et krav at barnet var levendefødt og fortsatt i live i Folkeregisteret.
Hele utgangspunktet for diskusjonen var sentraliseringen som har skjedd i fødetilbudet de siste tiårene, og hvordan dette er forbundet med en økt risiko for ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon – som igjen er forbundet med økt risiko for komplikasjoner hos både mor og barn. I den sammenhengen er det lite relevant å vise til en undersøkelse som systematisk har utelatt kvinnene som ikke nådde frem til fødeinstitusjonen før fødselen.
Folkehelseinstituttets avdelingsdirektør for forskning og analyse uttaler overfor Dagsavisen at det ville være nyttig med et større kunnskapsgrunnlag om opplevelsene av fødsler utenfor institusjon:

«Jo, vi ser gjerne at det lages egne undersøkelser for disse gruppene senere. Det er en begrensning at fødsler utenfor sykehus ikke er inkludert, men hvis vi skulle inkludere disse kvinnene burde vi skreddersy et opplegg med tilpassede spørsmål.»

På den bakgrunnen bes statsråden svare på hva han vil gjøre for å sørge for at det blir gjennomført slike undersøkelser.