Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1551 (2018-2019)
Innlevert: 02.05.2019
Sendt: 03.05.2019
Besvart: 13.05.2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvilke konsekvenser vil en ekstra utgift til bombeflyet F-35 på 14 eller 8,2 milliarder, som dekkes inn på Forsvarets budsjetter, få for Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet, og hvilken pris i amerikanske dollar anslår Forsvaret på de resterende flyene som enda ikke er betalt for?

Begrunnelse

Den siste tiden har det kommet frem at kostnadene for kjøpet av bombeflyet F-35 trolig vil bli høyere enn tidligere antatt, og at Stortinget ikke er blitt orientert om dette.
Ifølge Bergens Tidende (BT) ligger det an til at Forsvaret vil måtte dekke inn 14 milliarder av den antatte kostnadsøkningen for bombeflyet fra egne budsjetter i årene som kommer. På statsbudsjettet for 2019 utgjør det mer enn de totale bevilgningene til Hæren (kapittel 1731), Sjøforsvaret (kapittel 1732), Heimevernet (1734) og Etterretningstjenesten (1735) til sammen for inneværende år. Etter BTs beregninger vil Forsvaret årlig bli nødt til å dekke inn to milliarder fra Forsvarsbudsjettet fram til 2025. Det betyr årlige kutt tilsvarende hele 2019-bevilgningen til Heimevernet og i tillegg et kutt på mer enn 10 prosent av størrelsen på Hærens 2019-budsjett.
Forsvarsforsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen har uttalt at dette vil gjøre det umulig å følge opp store deler av Forsvarets langtidsplan. Leder i Befalets fellesorganisasjon, Jens Jahren sier denne økonomiske belastningen vil få «dramatiske følger for Forsvarets operative evne».
Regjeringen hevder Forsvarets inndekning av økte utgifter vil bli 8,2 milliarder, ikke 14, milliarder. Men også om det tallet skulle være riktig vil det bety en betydelig innskrenking av muligheten til å prioritere Forsvarets defensive kapasiteter i Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret i årene frem til 2025.
I tillegg til den nevnte antatte prisøkningen, som BT har anslått til 16 milliarder, hvorav Forsvaret selv vil måtte dekke inn størsteparten, kommer risikoen for enda et påslag som følge av en høyere dollarkurs enn beregnet. Forsker i statistisk sentralbyrå, Håkon Tretvoll skriver Dagens Næringsliv 2. mai at Forsvaret har basert seg på utdaterte anslag for vekslingskurs mellom dollar og norske kroner, og at anslaget for prisvekst ville vært 6 milliarder kroner høyere, om man brukte et oppdatert anslag for vekslingskurs.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Forsvarsdepartementet har i Prop. 1 S (2018-2019) redegjort for det samlede kostnadsbildet for innfasingen av kampflysystemet F-35. I denne proposisjonen beskrives kostnadsbildet for selve kampflyanskaffelsen (kap. 1761, post 45), samt kostnadsbildet for baseløsning (kap. 1761, post 47) og kostnadsbildet for gjennomføringskostnadene (kap. 1761, post 01).
I likhet med alle andre store statlige prosjekter har kampflyanskaffelsen (kap. 1761, post 45) en kostnadsramme som i henhold til statens prosjektmodell er det kostnadsnivå Stortinget har fastsatt. Denne utgjør det øvre finansielle taket for prosjektet, og er rammen det rapporteres mot. Kostnadsrammen for kampflyanskaffelsen er 85,1 mrd. i 2019-kroner.
Styringsrammen, som vi har omtalt som styringsmålet, er det kostnadsnivå utøvende etat forventes å holde prosjektet innenfor, basert på oppdrag fra ansvarlig departement. Dette er dermed en målsetting for prosjektlederen. Styringsmålet for kampflyanskaffelsen er på 74,6 mrd. 2019-kroner.
Kampflyprogrammet gjennomfører årlig en usikkerhetsanalyse som blant annet har til formål å gi et oppdatert anslag for hva anskaffelsens sluttkostnad kommer til å bli. Dette er et øyeblikksbilde av kampflyanskaffelsens forventede kostnad. I årene etter at kampflyanskaffelsen ble besluttet, har dette anslaget variert som følge av en rekke faktorer, der den mest dominerende har vært vekslingskursen mellom norske kroner og amerikanske dollar. Forventet kostnad har i perioden ligget både over og under det prisjusterte styringsmålet, men hele tiden under kostnadsrammen. Forventet kostnad fra usikkerhetsanalysen som lå til grunn for 2019-budsjettet er anslått til 82,7 mrd. kroner.
Finansieringen av kampflyanskaffelsen håndteres innenfor rammen av de langsiktige investeringsplanene og de årlige justeringene som gjøres av disse, samt innenfor rammene av de årlige budsjettene. Dette inkluderer håndtering av tilleggsfinansieringen som sikrer at kampflyanskaffelsen ikke legger beslag på mer enn om lag 30 prosent av Forsvarets investeringsmidler i anskaffelsesperioden. Så langt har vi ikke måttet skyve på andre prosjekter for å finansiere kampflyanskaffelsen.
Dersom alle parametere i usikkerhetsanalysen omtalt i Prop. 1 S (2018-2019) forblir uendret, vil kampflyanskaffelsens sluttkostnad være 8,1 mrd. kroner over styringsmålet, men 2,4 mrd. kroner under kostnadsrammen. Imidlertid vil en rekke forhold kunne endre på anslaget for forventet sluttkostnad for anskaffelsen. Hvorvidt anskaffelsen vil kunne holdes innenfor styringsmålet, vil avhenge av effekten av de kostnadsreduserende tiltak som gjennomføres, utfallet av framtidige forhandlinger, og ikke minst utviklingen av valutakursen de neste seks årene. Derfor er det for tidlig å angi bevilgningsbehovet for kampflyanskaffelsen i de gjenstående årene av anskaffelsen. Dersom det blir behov for å benytte hele eller deler av usikkerhetsavsetningen, vil regjeringen vurdere dette bevilgningsbehovet helhetlig opp mot andre prosjekter og øvrige satsingsområder. Dette vil regjeringen på ordinær måte komme tilbake til i de årlige budsjettproposisjonene.
Prisen for de norske flyene som leveres i 2019 er 90,2 millioner amerikanske dollar pr fly. Prisen på de flyene som er planlagt levert i årene 2020 til 2024 er forventet å ligge mellom 86 og 90 millioner amerikanske dollar pr fly. Siden forhandlingene så langt ikke er gjennomført for disse flyene, er endelig pris ikke avklart.
Når det gjelder valg av metode for valutaberegninger, viser jeg for øvrig til vedlegg 2 i Prop. 73 S (2011-2012) og mitt svar på spørsmål nr. 1539 fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken.