Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1480 (2018-2019)
Innlevert: 13.04.2019
Sendt: 23.04.2019
Besvart: 29.04.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Kommunal Rapport viste 28. mars 2019 til økte sosialhjelpsutgifter som direkte følge av innstramminger i reglene for arbeidsavklaring. Politisk ledelse i arbeids- og sosialdepartementet sier der at kommunene skal kompenseres. Dette ble kontant avvist av kommunalministeren i Stortingets spørretime 10. april 2019. Det er åpenbart behov for en oppklaring av hva som egentlig er regjeringens politikk.
Vil kommunene bli kompensert for økte sosialhjelpsutgifter, og hvis ja, når og på hvilken måte?

Begrunnelse

Allerede i høringen før innstrammingene i arbeidsavklaringspengene (AAP), advarte Kommunenes interesseorganisasjon (KS) mot at flere kunne komme til å bli avhengige av sosialhjelp. Det er dramatisk for den enkelte. Det fører også til en overføring av utgifter fra stat til kommune. I Dagsavisen 4. april 2019 bekrefter Nav at innstrammingene førte til 3.100 flere sosialhjelpsmottakere i 2018. Nav viser videre til at denne økningen bare kommer som følge av én av de fire innstrammingene - i mulighetene til å få forlengelse utover ordinær stønadsperiode. Innstrammingene i ordinær varighet, maksgrense på to års utvidelse og strengere inngangsvilkår har så langt ikke hatt effekt, men virkningene vil komme senere. Det er derfor grunn til å tro at antall sosialhjelpsmottakere og kommunenes utgifter vil fortsette å øke framover. En rekke kommuner sto fram i Kommunal Rapport 28. mars 2019 og fortalte om økte sosialhjelpsutgifter på tosifrede millionbeløp som følge av innstrammingene i AAP. Arbeids- og sosialdepartementet svarer i samme artikkel at dette vil bli kompensert.
På spørsmål fra stortingsrepresentantene Karin Andersen (SV) og Anne Sandum (Ap) i Stortingets spørretime 10. april svarte kommunalminister Monica Mæland at kommunebudsjettet ikke vil bli endret nå, midt i budsjettåret. Det kan ikke tolkes på annen måte enn at det ikke kommer kompensasjon for økte sosialhjelpsutgifter til kommunene i revidert budsjett for 2019. Hun svarte videre at det ikke er grunnlag for dette, at de økte sosialhjelpsutgiftene håndteres godt av kommunene og at i den grad det kommer flere på sosialhjelp, er det kommunenes ansvar. På oppfølgingsspørsmål fra Anne Sandum om kompensasjon i budsjettet for 2020, ga hun "et veldig tydelig nei". Det vil heller ikke komme noen kompensasjon for økte sosialhjelpsutgifter i budsjettet for 2020. Kommunalministeren benektet også at det har kommet noen henvendelse fra KS i sakens anledning. Det siste må åpenbart være feilinformasjon, jf. Kommunal Rapports artikkel. Et viktig spørsmål som gjenstår, er derfor hvem som for øvrig svarer feil om kompensasjon til kommunene, politisk ledelse i arbeids- og sosialdepartementet til Kommunal Rapport, eller kommunalministeren til Stortinget.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: I Prop. 74 L (2016-2017) vises det til en enighet mellom departementet og KS om å kartlegge i hvilken grad endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger har betydning for kommunenes utgifter til økonomisk stønad. Det legges videre til grunn at eventuelle større merutgifter for kommunene skal kompenseres. Departementet har igangsatt dialog med KS med sikte på å kartlegge i hvilken grad endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger har betydning for kommunenes utgifter.
Vi ser at en del kommuner nå melder om en økt pågang på sosialhjelp, men det foreligger ikke endelige tall for utviklingen i sosialhjelp i 2018. De endelige tallene for 2018 foreligger i juni. Vi følger nøye de endringene som ble innført for et drøyt år siden og virkningene av disse.
Når det gjelder tidspunkt for, og ev. kompensasjon, er dette noe som følger ordinære budsjettprosesser.