Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:1475 (2018-2019)
Innlevert: 12.04.2019
Sendt: 23.04.2019
Besvart: 02.05.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener helseministeren at outsourcing er den riktige måten å organisere renholdstjenestene ved sykehus på, og hva forventer Helse Møre og Romsdal HF å spare på outsourcing nå som det stilles krav om virksomhetsoverdragelse?

Begrunnelse

Spørsmålsstilleren er av den overbevisning at renholdstjenester henger tett sammen med kjerneoppgavene til et sykehus, og at renholdet derfor bør utføres i sykehusenes egenregi. Den 27. mars 2019 vedtok styret i Helse Møre og Romsdal HF å outsource renholdstjenestene ved sykehusene i Molde og Kristiansund. Vedtaket har en åpenbar økonomisk motivasjon, da det i prosjektrapporten heter at outsourcing forventes å gi en økonomisk innsparing tilsvarende ti årsverk.
Spørsmålsstilleren har vanskelig for å tro at en slik innsparing er mulig uten at det enten går på bekostning av kvaliteten på renholdstjenestene eller svekker de ansattes vilkår. Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) «Outsourcing av renhold i Molde og Kristiansund» bekrefter denne bekymringen. Analysen konkluderer med at vedtaket er heftet med uakseptabel risiko knyttet til både kvalitet, pasientsikkerhet, rekruttering, bemanning og tilgjengelighet av tjenestene. Den påpeker blant annet en uakseptabel risiko for at tiltaket vil svekke smittevernet ved de to sykehusene, hvor mulige konsekvenser er økt smitte, lengre liggetid, økte kostnader, sykefravær blant ansatte og dårligere omdømme. Analysen påpeker videre at beredskapen settes i fare, og at man risikerer å stå uten tilgjengelige rene rom dersom renholdstjenesten blir mindre tilgjengelig på kvelds- og nattestid, og i helger og på helligdager. ROS-analysen konkluderer for øvrig med at det er en uakseptabel risiko for at sykehuset mister sentrale kompetansepersoner innen smittevern og renhold, og at assistentoppgaver som i dag utføres av renholdspersonalet legges på pleiepersonell eller skaper et nytt behov for oppbemanning. Flere av bekymringene som påpekes i ROS-analysen er basert på erfaringer fra sykehusene i Volda og Ålesund, som kjøper inn renholdstjenester fra en ekstern bedrift.
10. april 2019 kom en kontrabeskjed fra administrasjonen i helseforetaket om at outsourcingen likevel skulle skje gjennom virksomhetsoverdragelse (Romsdals Budstikke). Dette innebærer at ansatte trolig får beholde jobben og mange av dagens vilkår og rettigheter, og var etter spørsmålsstillerens vurdering en klok beslutning. Ettersom beslutningen begrenser helseforetakets mulighet til å spare penger ved å svekke de ansattes arbeidsvilkår, kan man imidlertid spørre seg om det ikke hadde vært mest fornuftig å ta skrittet fullt ut og forkaste hele vedtaket om outsourcing av renholdstjenestene.
Organiseringen av renhold i sykehus har store konsekvenser for både smittevern og beredskap, noe som tilsier at det ikke kan sidestilles med renholdstjenester i en hvilken som helst annen virksomhet. Den generelle tendensen i sykehussektoren, er den motsatte av det som nå er vedtatt i Møre og Romsdal: Både ved Radiumhospitalet, sykehuset i Bodø og sykehuset i Harstad går man bort fra outsourcing av renholdstjenestene. Likevel har regjeringen gitt et økonomisk insentiv til å outsource denne typen tjenester gjennom ordningen med nøytral merverdiavgift. På den bakgrunnen hadde det vært nyttig å få en avklaring fra helseministeren om han mener outsourcing er en fornuftig måte å organisere renholdstjenestene i sykehusene på.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil innledningsvis justere representanten Toppes beskrivelse av incentivene i ordningen med nøytral merverdiavgift. Ordningen gir i seg selv ikke incentiver til outsourcing, men den fjernet det tidligere økonomiske hinderet for at helseforetakene skulle kunne organisere og kjøpe støttetjenester på en mest mulig effektiv måte. Dette omfatter ikke bare renholdstjenester, men også områder som vaskeri, kjøkken, vakthold, regnskap og IKT. Før ordningen ble innført, måtte en privat tilbyder av renholdstjenester være minst 20 prosent mer effektiv enn sykehusets egne ansatte for å kunne konkurrere på pris. Dette skyldtes ene og alene at helseforetakene ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift og eksterne tjenester ble derfor 25 prosent dyrere enn å utføre tjenestene med egne ansatte. Med ordningen med nøytral merverdiavgift for helseforetakene har vi fjernet denne konkurranseulempen og dermed lagt til rette for bedre bruk av helsebevilgningene og dermed bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.
Jeg er gjort kjent med at det i saksfremlegget til Helse Møre og Romsdal vedørende outsourcingen av renholdstjenestene er beskrevet et behov for standardisering av disse tjenestene for å redusere variasjoner i den kliniske virksomheten. Det er følgelig både faglige og kvalitetsmessige begrunnelser for dette forslaget, og ikke alene økonomiske forhold. Det er videre presisert at det i kravspesifikasjonen til anbudet må tas særlig hensyn til forhold som kvalitet, fleksibilitet og kompetanse i tråd med beskrivelsen av risikoreduserende tiltak i risiko- og sårbarhetsanalysen som er utarbeidet.
Jeg mener at helseforetakene er nærmest til å ta gode beslutninger om organisering av egen virksomhet. Beslutninger om outsourcing av støttetjenester som for eksempel renhold er godt innenfor helseforetakenes ansvar og oppgaver. Det er opplyst at deler av Helse Møre og Romsdal har hatt eksterne leverandører av renholdstjenester i flere tiår.
Det økonomiske innsparingspotensialet ved å outsource renholdstjenestene vil man først kunne beregne og vurdere etter at anbudsrunden er gjennomført og mulige leverandører har gitt sine tilbud til virksomheten. Jeg har merket meg at dersom forutsetningene for outsourcing endrer seg vesentlig, har styret i Helse Møre og Romsdal vedtatt at de vil se på saken på ny.