Begrunnelse

Under er et klipp fra en varsling om situasjonen for æfuglbestanden på Muddvær, i Vegaøyan verdensarvområde, og en link til NRK Nordlands reportasje om saken: https://www.nrk.no/nordland/vil-skyte-fredet-dyreart-_-for-a-berge-en-annen-fredet-dyreart-1.14489246

Et ærfuglvær består av et lite antall øyer, vanligvis en til fire hvor svært mange fugler hekker sammen. I utstrekning er disse hekkeområdene gjerne 200 X 300 meter. En oter eller mink som befinner seg innenfor et slikt område i hekketiden utgjør ikke et ”skadepotensiale.” Den gjør uten unntak stor skade som det alltid tar lang tid å reparere igjen! Det er derfor fullstendig uakseptabelt at individer av disse artene får lov til å slå seg til i ærfuglværene i denne perioden. Ærfuglen hekker i såkalte ebaner, steinhus eller under gulv i fjøs, naust og bolighus. Dette er de samme områdene oteren vil bevege seg i dersom den kommer, og da vil den uten unntak jage av ærfugl som ligger og ruger, dersom den ikke dreper dem. Skaden er dermed et uomtvistelig faktum.
Ærfuglvokternes hovedoppgave gjennom mer enn tusen år har vært å holde alt av rovdyr unna. Det er nettopp derfor ærfuglen kommer til disse værene. Den søker beskyttelse. Dersom ærfuglvokteren ikke overholder sin del av avtalen anser fuglen denne som brutt og forlater stedet for all framtid.
Å bygge opp denne tilliten tar ekstremt lang tid! Muddværet hadde i 2018 ca. 200 hekkende ærfugler. Av disse gikk 170 tapt. Det betyr at femten års systematisk arbeid er ødelagt på to uker.
Fylkesmannen forstår åpenbart ikke hva det er som settes på spill i denne saken. Det vises til at ”stor skade må ha skjedd i inneværende år før skadefelling kan tillates.” Denne holdningen er en ren henrettelse av ærfuglværet. Muddværet tåler garantert ikke ett år til med slike tapstall.