Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1382 (2018-2019)
Innlevert: 02.04.2019
Sendt: 03.04.2019
Besvart: 11.04.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Muddværet i Vegaøyan verdensarvområde hadde i 2018 ca. 200 hekkende ærfugler. Av disse gikk 170 tapt. Femten års systematisk arbeid for å bevare et tradisjonelt egg- og dunvær ble ødelagt på to uker av oter. Fylkesmannen viser til at ”stor skade må ha skjedd i inneværende år før skadefelling kan tillates.” Lokal kunnskap om hekkende ærfugl tilsier at oter bør tas ut før hekkesesongen.
Kan ministeren sørge for at det gis tillatelse å ta ut oter i Vegaøyan før hekkinga starter, dvs. minst ut april måned?

Begrunnelse

Under er et klipp fra en varsling om situasjonen for æfuglbestanden på Muddvær, i Vegaøyan verdensarvområde, og en link til NRK Nordlands reportasje om saken: https://www.nrk.no/nordland/vil-skyte-fredet-dyreart-_-for-a-berge-en-annen-fredet-dyreart-1.14489246

Et ærfuglvær består av et lite antall øyer, vanligvis en til fire hvor svært mange fugler hekker sammen. I utstrekning er disse hekkeområdene gjerne 200 X 300 meter. En oter eller mink som befinner seg innenfor et slikt område i hekketiden utgjør ikke et ”skadepotensiale.” Den gjør uten unntak stor skade som det alltid tar lang tid å reparere igjen! Det er derfor fullstendig uakseptabelt at individer av disse artene får lov til å slå seg til i ærfuglværene i denne perioden. Ærfuglen hekker i såkalte ebaner, steinhus eller under gulv i fjøs, naust og bolighus. Dette er de samme områdene oteren vil bevege seg i dersom den kommer, og da vil den uten unntak jage av ærfugl som ligger og ruger, dersom den ikke dreper dem. Skaden er dermed et uomtvistelig faktum.
Ærfuglvokternes hovedoppgave gjennom mer enn tusen år har vært å holde alt av rovdyr unna. Det er nettopp derfor ærfuglen kommer til disse værene. Den søker beskyttelse. Dersom ærfuglvokteren ikke overholder sin del av avtalen anser fuglen denne som brutt og forlater stedet for all framtid.
Å bygge opp denne tilliten tar ekstremt lang tid! Muddværet hadde i 2018 ca. 200 hekkende ærfugler. Av disse gikk 170 tapt. Det betyr at femten års systematisk arbeid er ødelagt på to uker.
Fylkesmannen forstår åpenbart ikke hva det er som settes på spill i denne saken. Det vises til at ”stor skade må ha skjedd i inneværende år før skadefelling kan tillates.” Denne holdningen er en ren henrettelse av ærfuglværet. Muddværet tåler garantert ikke ett år til med slike tapstall.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Utviklingen av ærfuglbestanden i Norge har hatt en nedadgående trend de fleste steder langs norskekysten, inkludert Nordland. Det er flere grunner til at ærfuglbestanden har gått sterkt tilbake siden 1920-tallet. En viktig faktor er fraflyttingen fra øyene, men også endringer i klima, endringer i næringstilgangen, predasjon fra bl.a. mink, forstyrrelser fra fritidsbåter m.m. spiller inn. Ærfugl, som andre fugler, er utsatt for predasjon, og minken, som er en fremmed skadelig art, kan gjøre svært stor skade i ærfuglreir og i andre sjøfuglkolonier. I tillegg kan også måkefugl, kråker, havørn og oter forårsake skade på ærfuglen og dens egg. Det positive er at vi har registrert en oppgang i ærfuglbestanden innenfor Vegaøyan verdensarvområde siden registreringene startet i 2005.
Skadefelling av ulike viltarter reguleres gjennom en egen nasjonal forskrift. Noen arter som gjør skade av vesentlig økonomisk betydning kan felles uten særskilt tillatelse hele året, og mink er en av disse artene. Fylkesmannen er gitt myndighet til å kunne tillate felling av oter. Slik tillatelse kan Fylkesmannen gi etter skriftlig søknad, dersom oteren vesentlig reduserer andre arters reproduksjon eller har et skadeomfang av vesentlig økonomisk betydning, slik det står i forskriften.
Muddværet fuglefredningsområde er en del av Vegaøyan verdensarvområde. Vegaøyan verdensarvområde ble innskrevet på Unescos liste over verdens kultur- og naturarv i 2004. Deler av begrunnelsen gikk ut på at Vegaøyan viser hvordan generasjoner av fiskerbønder gjennom de siste 1500 år har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et ugjestmildt øyrike nær polarsirkelen. Den unike ærfugldriften har vært en sentral næringsvei.
Fuglefredningsområdet ble opprettet i forbindelse med kystverneplanen av 6. desember 2002. Formålet med fredningen er å bevare et godt og uforstyrret hekke- og oppvekstområde for sjøfugl. Det er søkt om felling av oter i Vegaøyan verdensarvområde som følge av skade på ærfugl både i 2017 og 2018, til Fylkesmannen i Nordland. Søknadene omfattet også Muddværet fuglefredningsområde. I 2017 gav Fylkesmannen, på bakgrunn av søknad fra Verdensarv Vegaøyan, tillatelse etter naturmangfoldloven §§ 18 og 77, samt forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon, til å felle inntil fem otere innenfor Vegaøyan verdensarvområde. I 2017 ble det ikke felt noen otere da det ikke var behov for det. I 2018 gav Fylkesmannen tillatelse til felling av inntil ti otere innenfor verdensarvområdet. Ti otere ble tatt ut, mange av dem innenfor Muddværet fuglefredningsområde.
Vegaøyan verdensarvområde søkte i mars 2019 om felling av inntil fem otere for å sikre ærfuglbestanden i verdensarvområdet. Fylkesmannen i Nordland behandler nå søknaden etter den nasjonale forskriften, mens Vega verneområdestyre har ansvaret for å behandle denne typen søknader etter verneforskriftene for de aktuelle verneområdene, bl.a. Muddværet fuglefredningsområde. Både Fylkesmannen og Vega verneområdestyre vil håndtere søknaden i samsvar med regelverket. Det er Miljødirektoratet som vil behandle eventuelle klager på vedtakene som blir fattet.