Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:1266 (2018-2019)
Innlevert: 20.03.2019
Sendt: 20.03.2019
Besvart: 26.03.2019 av eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Dersom forsøksordningen ikke endrer dagens modell for finansiering av eldreomsorg ved inngangen til 2023 vil flere kommuner trolig måtte foreta en nedjustering av sine omsorgstjenester.
Ser statsråden at det kan være behov for overgangsordninger for de kommuner som har deltatt i forsøksordningen med statlig finansiert eldreomsorg, som følge av inntektspåslag og økte rammer på sektoren, når ordningen avsluttes i 2022, og hvilke type overgangsordninger ser statsråden 'for seg?

Begrunnelse

Jeg viser til statsrådens svar av 14. mars om ordningen med statlig finansiert eldreomsorg. Der skriver statsråden blant annet at kommunene i forsøket får et inntektspåslag på fire prosent.
Statsråden skriver også at forsøket etter planen skal pågå ut 2022 (modell A), og at man deretter skal oppsummere erfaringene. Om denne måten å finansiere omsorgstjenestene på blir som i forsøket for alle landets kommuner vil statsråden komme tilbake til.

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Jeg viser til svar på spørsmål nr. 1178 i brev datert 14. mars 2019. Her gis en kort beskrivelse av innretningen av forsøket, formålet og erfaringer. Forsøket skal etter planen pågå ut 2022.
Forsøket finansieres i hovedsak ved at det for hver kommune som deltar foretas et uttrekk fra kommunenes rammetilskudd tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. I tillegg omdisponeres årlig midler til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Uttrekket justeres årlig for lønns- og prisvekst, samt anslått vekst i kostnader som skyldes demografi. I tillegg får kommunene et inntektspåslag tilsvarende 4 pst. av netto utgifter til omsorgstjenester begrenset oppad til 27 mill. kroner per kommune i 2019. Når forsøksperioden er omme vil ordningen med statlig finansiering av pris per vedtak etter den felles prismodellen opphøre. Det samme gjelder det øremerkede rundsumtilskuddet. Midler tilsvarende justert uttrekk vil bli tilbakeført til rammetilskuddet.
Finansieringen av forsøket er beskrevet både i tilskuddsregelverket og i et tilhørende finansieringsdokument. Disse dokumentene legges ut på Helsedirektoratets hjemmesider i god tid før søknadsfristen for kommunene utløper.
Dersom kommunene har ubrukte tilskuddsmidler ved utgangen av årene i forsøksperioden 2019 – 2022, kan midlene overføres til neste regnskapsår det vil si til og med år 2023. Ubrukte midler etter 2023 skal tilbakebetales til Helsedirektoratet. Tilsvarende skal ubrukte midler fra første forsøksperiode (2016 – 2019) i tråd med tidligere tilskuddsregelverk overføres til 2020 og skal etter dette tilbakeføres til Helsedirektoratet.
Når det gjelder inntektspåslaget trappes dette etter forsøksperioden gradvis ned. Deltakende kommuner vil motta 60 pst. av inntektspåslaget i 2023 og 40 pst. i 2024. Alle midler kommunene får tildelt gjennom forsøket er øremerket omsorgstjenester.
Overgangsordningene er kjent for kommunene, og er utarbeidet for å sikre at kommunene som deltar i forsøket kan gi sine innbyggere gode omsorgstjenester også etter at forsøket er avsluttet.