Skriftlig spørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:1240 (2018-2019)
Innlevert: 15.03.2019
Sendt: 18.03.2019
Besvart: 27.03.2019 av digitaliseringsminister Nikolai Astrup

Eirik Sivertsen (A)

Spørsmål

Eirik Sivertsen (A): Hvilken strategi har statsråden for å sikre at norske data, både i det offentliges eierskap og det som eies av hver enkelt av oss - ikke kun brukes til å styrke de internasjonale teknologigigantenes makt, men også til å skape nytt næringsliv i Norge og at fellesskapet får sin del av verdiskapingen?

Begrunnelse

Utviklingen innen kunstig intelligens og stordata går raskt og gir enorme muligheter til å skape et bedre samfunn. Men vi ser for lengst skyggesidene og at politikken er for sent ute; Makt konsentreres hos få, mektige aktører som Facebook, Google og Amazon. Takket være sine fortrinn med store datamengder, massivt med kapital og kompetanse, kan de raskt entre og dominere nye markeder og hente ut superprofitt, samtidig som personvernet vårt utfordres.
Samtidig har Norge enorme muligheter. Vi har unike data, blant annet i helseregistrene vi har bygget opp i fellesskap. Vi har en befolkning som er høykompetent og langt fremme i bruk av digital teknologi, vi har sterke forskningsmiljøer og bedrifter, og ikke minst har vi høy tillit til hverandre og det offentlige. Dette gir store muligheter for nyskaping, men krever at vi setter de rette rammene. Det krever også at vi satser. Resten av verden setter fart og fortrinnene våre risikerer å gå ut på dato.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Det er viktig å skille mellom problemstillingene knyttet til forretningsmodellene til de store nettgigantene som Facebook, Amazon, Google og Apple, og deres forhold til personvernet, og problemstillinger knyttet til tilgang på data for næringsutvikling i Norge. Det er ikke nødvendigvis de samme data vi her snakker om. Teknologigigantenes forretningsmodell baserer seg på at tjenesten tilbys tilsynelatende "gratis", mens realiteten er at brukere "betaler" med sine persondata, som de legger inn i plattformene som et ledd i bruken av dem. Brukere kan selvfølgelig forlate plattformen og slik hegne om sine persondata, men vi vet at over 80 % av norske brukere av Internett er på Facebook. Et eget spørsmål er hvorvidt personvern-innstillingene på de store plattformene tillater god nok kontroll over hvordan dataene deles og gjenbrukes – her kan den nye personvernforordningen fra EU være til hjelp. Norge bør stå sammen med EU om å stille krav til teknologigigantene fra andre deler av verden, når de skal operere mot europeiske brukere. Her kan imidlertid jurisdiksjonsvalg skape utfordringer.
Offentlige virksomheter i Norge deler i liten grad data med teknologigigantene, etter det jeg erfarer. Men de deler heller ikke data i tilstrekkelig grad med norsk næringsliv – og med hverandre. Her har regjeringen tatt grep – gjennom Digital Agenda for Norge har vi stilt krav om at det utarbeides strategier for deling av data i 5 viktige sektorer – transport, kultur, forskning, geodata og data om offentlige utgifter. Disse strategiene er nå utarbeidet og følges opp av ansvarlige departementer.
Vi arbeider videre med felles plattformer for deling av data, en mulig regulering som i større grad vil legge opp til at åpne data (dvs. data som ikke inneholder personopplysninger) publiseres uoppfordret, samt retningslinjer og rammeverk for deling av data – både innad i offentlig sektor, men også med privat sektor.
Dette arbeidet er på ingen måte ferdig – og vil blant annet bli fulgt opp i arbeidet med en nasjonal strategi for kunstig intelligens (som trenger data for trening av algoritmer). Fra årsskiftet vil også de to sentrale miljøer for informasjonsforvaltning og deling av data, Difi og Altinn, samles, noe som vil være et viktig verktøy på dette området.