Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1218 (2018-2019)
Innlevert: 13.03.2019
Sendt: 14.03.2019
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 21.03.2019 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Hvilke konkrete tiltak vil statsråden sette i gang for at vi skal kunne hugge, plante og skjøte mer skog i Norge?

Begrunnelse

Regjeringen snakker fint om at de vil bruke skogen som en del av klimaløsningen.
Norge har alle forutsetninger for å satse mer på hogst, planting og skjøtsel av skog, som også er et godt klimatiltak.
Statsråden viser liten vilje til å satse på norsk skog. Og det virker nærmest som det er klima- og miljøministeren som har satt bremsene når det gjelder skogsatsing.
Det området statsråden derimot viser vilje og engasjement på er når det kommer til vern av skog.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Regjeringen Solberg la i oktober 2016 fram Meld. St. (2016-2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring. Meldingen omtaler en rekke tiltak som har betydning for foryngelse, hogst og annen forvaltning av skogressursene, i et langsiktig perspektiv. Den bygger på regjeringens nærings- og miljøpolitikk og har et verdikjedeperspektiv, der det er lagt vekt på å trekke fram mulighetene for både verdiskaping og klimagevinster av aktivt skogbruk.
Meldingen ble behandlet i Stortinget i januar 2017. Meldingen ble godt mottatt i Stortinget, og med vekslende flertall vedtok Stortinget flere anmodninger til regjeringen om videre oppfølging av meldingen, jf. Innst. 162 S (2016–2017). Meldingen er i tråd med Stortingets behandling fulgt opp gjennom videreføring av viktige skogpolitiske virkemidler, som skogfondsordningen og tilskudd til skogbruksplanlegging og nærings- og miljøtiltak i skogbruket, og gjennom satsing på bedre infrastruktur i form av skogsveger, tømmerkaier og utbedring av flaskehalser i det offentlige vegnettet. Regjeringen har også lagt til rette for bedre kapitaltilgang til industrien gjennom endring i rammene for øremerkede skogmidler i Investinor. Det er også grunn til å trekke fram biodrivstoffpolitikken og satsing på forskning, utvikling og innovasjon. Vi trapper opp delkravet om avansert biodrivstoff i veitransporten, og når vi innfører omsetningskrav for luftfart fra 2020, stiller vi krav om avansert biodrivstoff. Samtidig ser vi at aktører har planer om å produsere avansert biodrivstoff fra skogråstoff i Norge. Regjeringen har nylig valgt referansebane for forvaltet skog under EUs klimarammeverk, som gir gode muligheter for å øke hogsten sammenlignet med dagens nivå uten at det påvirker utslippsforpliktelsen vår. Som oppfølging av Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2016-2017), har jeg for kort tid siden lagt fram et strategidokument "Skog- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling". Som det framgår av strategien er skogen en verdifull ressurs for Norge. Den gir verdiskaping gjennom foredling av trevirke og er råstoff for en rekke klima- og miljøvennlige produkter. Den gir også positive klimabidrag ved at den tar opp CO2 og lagrer karbon i biomasse og jordsmonn. Klimabidraget kan styrkes ved bruk av trevirke i bygg og andre varige trekonstruksjoner. Strategien framhever at skog- og utmarksressursene kan spille en viktig rolle i bioøkonomien. Den viser retning for arbeidet med å mobilisere til økt forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktivitet i skog- og trenæringen og for tiltak som kan bidra til å stimulere etterspørselen etter grønne, trebaserte produkter.
Jeg mener regjeringens næringspolitikk, og de konkrete tiltakene knyttet til foryngelse, økt avvirkning og effektiv transport fra skog til industri og marked, gir et godt grunnlag for et bærekraftig skogbruk. Jeg vil fortsette arbeidet langs disse linjer. Regjeringspartiene er i Granavoldenplattformen omforent om en rekke tiltak for å skape økte verdier av norske skogressurser.
Jeg vil understreke at hensynene til miljø og klima er viktige for at skog- og trenæringen skal kunne være konkurransedyktig. Økt aktivitet i skogbruket må kombineres med økt kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har de siste årene samarbeidet om flere klimatiltak i skog. De to departementene vil også følge opp tiltak for økt ivaretakelse av nøkkelbiotoper og kartlegging av den eldste skogen for å ta vare på denne. Stortinget ba i 2016 (vedtak 667, 23. mai 2016) regjeringen "sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av skogarealet". Det framgår også av regjeringsplattformen at regjeringspartiene vil verne 10 prosent av skogen gjennom privat frivillig vern og vern av offentlig eide skogarealer. Plattformen understreker også at vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet.
For å får et bredt og godt grunnlag for det videre arbeidet, tar jeg sikte på å etablere et forum for dialog mellom skog- og trenæringen, relevante forsknings- og utdanningsmiljø og sentrale virkemiddelaktører. Formålet med forumet er å bidra til tettere koblinger i og mellom aktører i verdikjedene fra skog til marked, og legge til rette for dialog mellom næringen og relevante kunnskapsmiljøer.