Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1189 (2018-2019)
Innlevert: 08.03.2019
Sendt: 11.03.2019
Besvart: 18.03.2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hva gjør regjeringen for å undersøke om afghanere som har jobbet som tolker og hjelpere for norske styrker i Afghanistan blir ofre for represalier og trusler som følge av dette virket, og hva gjør regjeringen for å beskytte de som har beskyttelsesbehov?

Begrunnelse

4. mars meldte NRK om det som skal ha vært drapet på en tidligere tolk for det norske forsvaret i Afghanistan. Ifølge tolkens bror hadde den tidligere tolken mottatt en rekke trusler fra Taliban som følge av sitt arbeid for de norske styrkene. Broren fortalte at «de som har samarbeidet med andre styrker, blir et mål». I likhet med en rekke andre afghanere som frykter represalier for å ha hjulpet utenlandske styrker i landet, søkte han om beskyttelse. Han fikk imidlertid avslag på søknad om opphold i Norge. Fredag første mars ble han ifølge familiemedlemmer skutt og drept utenfor sitt hjem i Jalalabad.
NRK melder at 23 kamptolker som jobbet for de norske ISAF-styrkene i Afghanistan fikk asyl i Norge, mens 26 fikk avslag.
Blant de mange ulike grunnene og målsetningene som ble oppgitt av norske myndigheter for å rettferdiggjøre deltakelse i krigen i Afghanistan, var menneskerettigheter og fred for afghanerne fremtredende. Godal-utvalgets rapport om Norges deltakelse i krigen i Afghanistan konkluderer at ingen av målsetningene med krigen ble oppnådd, bortsett fra å vise seg som en lojal alliert av USA. Norge har i dag bare en begrenset tilstedeværelse i Afghanistan. Likevel har norske myndigheter fortsatt et ansvar for å beskytte afghanere som arbeidet for de norske styrkene, slik at disse ikke blir drept eller utsatt for andre represalier som følge av sitt virke i norsk tjeneste.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Spørsmålet berører i stor grad forhold som hører innunder justis- og innvandringsministerens ansvarsområde og jeg har derfor koordinert meg med ham i mitt svar.
Både tidligere og nåværende regjering har gjennom flere år lagt til grunn at lokalt ansatte kan komme i en utsatt situasjon på grunn av arbeid de har utført for norske styrker i Afghanistan. På denne bakgrunn besluttet regjeringen i juni 2012 å iverksette en særskilt prosedyre for at lokalt ansatte for den norske ISAF-styrken i Afghanistan skulle få anledning til å søke om opphold i Norge. Den særskilte prosedyren innebar blant annet at tidligere lokalt ansatte kunne søke om opphold fra Afghanistan og at intervjuer ble gjennomført der. Den særskilte prosedyren ble videreført av regjeringen i 2014 i forbindelse med nedskaleringen av Norges militære nærvær i Afghanistan.
Stortinget vedtok 17. februar 2015 at regjeringen skulle lage retningslinjer for å tilrettelegge for at de såkalte «kamptolkene» som hadde vært ansatt av norske styrker i Afghanistan fra 1. januar 2006 skulle få særlige vilkår for å søke og få innvilget opphold i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet fastsatte i mai 2015 instruks GI-06/2015 med vilkår i tråd med Stortingets vedtak. Instruksen var virksom i to år, og ble erstattet av ny instruks i juni 2017. Den nye instruksen regulerer søknadsvilkår og -prosess for lokalt ansatte tolker for det nåværende norske spesialstyrkebidraget til Resolute Support Mission (RSM).
Det har siden 2012 vært iverksatt tilpassede og mer lempelige vilkår og praktisk tilrettelegging for søknad om opphold av lokalt ansatte for norske styrker i Afghanistan. Etter Stortingets vedtak fra 2015 er det i overkant av 100 lokalt ansatte som har fått sin søknad vurdert, og 83 tolker som har fått innvilget innreisetillatelse. Noen svært få valgte å trekke søknaden sin før vedtak var fattet og noen svært få med innvilget innreisetillatelse valgte å likevel ikke benytte seg av ordningen. Medregnet familiemedlemmer er det totalt innvilget innreisetillatelser for rundt 315 personer. Som følge av Stortingets føringer om en lav terskel for innvilgelser og at avslag skulle bygge på særlige og tungtveiende grunner ble det derfor gitt få avslag på søknadene som kom i 2015 og framover. På bakgrunn av at retningslinjene var virksomme i to år, antas det at personer med behov for å søke om opphold i Norge som følge av sitt tidligere ansettelsesforhold til norske styrker benyttet seg av muligheten de hadde til å søke innen denne særskilte ordningen.
Justis- og innvandringsministeren og jeg viser til at de berørte departementene, utlendingsmyndighetene og Forsvaret har brukt store ressurser på å følge opp sitt ansvar i de særlige ordningene som har vært etablert siden 2012. Hver enkelt sak har vært gjenstand for individuelle undersøkelser og vurderinger etter vilkårene i de suksessive ordningene. Vilkårene i ordningene gjenspeiler Stortinget og regjeringens vurdering av beskyttelsesbehov, type ansettelsesforhold og sikkerhetshensyn. Det har vært et kontinuerlig bredt og tett samarbeid mellom alle involverte instanser, herunder den norske ambassaden i Kabul.