Svar
Bent Høie: Spørsmålet om betaling for personer som er dømt til overføring til psykisk helsevern henger sammen med spørsmålet om hvilke tjenester vedkommende har behov for. Helsedirektoratet har i brev av 9. jan. 2015 til Universitetssykehuset i Nord-Norge gitt følgende fortolkning:
"Kommunen skal sørge for nødvendige kommunale helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen, og skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette gjelder også for pasienter på tvang uten døgnopphold (enten de er dømt til slikt vern, eller det er etablert etter psykisk helsevernloven).
Det psykiske helsevernet har ansvar for behandling- og oppfølging av pasientens alvorlige psykiske sykdom. I saker hvor pasienten er dømt til tvungent vern, og i alle saker hvor pasienten vurderes å utgjøre en fare for andres liv eller helse, står samfunnsvernet sentralt i denne oppfølgingen.
Kommunen og spesialisthelsetjenesten har plikt til å samarbeide om pasienten under opphold/behandling i spesialisthelsetjenesten, ved overføring/utskrivelse og i den videre oppfølgingen. Samarbeid med henblikk på en forsvarlig utskrivelse til kommunen bør starte så snart pasienten innskrives i spesialisthelsetjenesten. Herunder bør eventuelt boligspørsmål og omsorgsnivå ved utskrivning defineres tidlig for å sørge for en god langtidsplanlegging. Overføring/utskrivelse besluttes av spesialisthelsetjenesten, men kravet til forsvarlighet forutsetter nødvendig konsultasjon, varsling og samarbeid med kommunen. Enighet mellom tjenestenivåene om hva som er forsvarlig utskrivningstidspunkt for den enkelte pasient, bør tilstrebes.
Sentrale områder for å sikre en forsvarlig utskrivning er generelt: foreta nødvendige vurderinger av eventuell selvmordsfare og/eller vurdering av farlighet, overføring av nødvendige pasientopplysninger til kommunen, informasjon til pårørende, avklare boforhold, avklare koordinatorfunksjon, ansvarsgruppe og individuell plan, avtale videre behandling og oppfølging ved aktuelle instanser, herunder sykehusets poliklinikk, DPS, fastlege, psykisk helsetjeneste og annen del av kommunal helse- og omsorgstjeneste, NAV, skole, arbeidsplass mv.
Den enkelte pasient/bruker har rettskrav på et forsvarlig tjenestetilbud fra kommunen. Dersom det eneste forsvarlige tilbudet for eksempel er et døgnopphold i kommunal døgninstitusjon, vil kommunen ha plikt til å yte denne tjenesten. Forsvarlighetskravet forutsetter at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene, og at det arbeides systematisk for kvalitetsforbedring. Forsvarlighetskravet omfatter også nødvendig samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Dette er en gjensidig plikt for tjenestenivåene.
Spesialisthelsetjenesten bør i mange tilfeller arbeide aktivt inn i det forsterkede botiltaket. I veilederen «Sammen om mestring» er problemstillingene utdypet, se særlig punkt 4.3. Dersom kommunen anser at den ikke gir et forsvarlig tilbud, må den foreta nødvendige endringer, for eksempel forsterke bemanningen i tiltaket, gi økt opplæring, vurdere oppgavefordeling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, trekke veksler på spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt mv. Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Ordningen, som omfatter alle diagnosegrupper, forvaltes av Helsedirektoratet.
Dersom det psykiske helsevernet og kommunen ikke blir enig om ansvarsfordelingen, kan saken forelegges fylkesmannen for råd eller tvisteløsningsnemda for vurdering."
Da kommunen har tatt ut stevning mot Helseforetaket for å få en rettslig avklaring på spørsmålet om økonomisk ansvar, finner jeg det ikke riktig å kommentere spørsmålet om betalingsansvar utover dette.
For pasienter dømt til tvungent psykisk helsevern som følges opp etter kapittel 5 i Psykisk Helsevernloven er det faglig ansvarlig som er ansvarlig for å vurdere om et tilbud er forsvarlig. Helse Midt-Norge RHF opplyser at faglig ansvarlig i denne saken har vurdert at det beste tilbudet er i eget hjem med oppfølging av kommunalt personell med veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Dette tiltaket sikrer både pasientens integritet og ønsker, er et godt behandlingstilbud og ivaretar samfunnsvernet. Tilbudet har fungert slik i flere år, der pasient/pårørende har vært godt fornøyd. Faglig ansvarlig, statsadvokat og sakkyndig i rettssak har sagt seg enig i at dette er et godt tilbud.
Helse Midt-Norge RHF opplyser videre at en tilbakeføring av pasienten til institusjon i spesialisthelsetjenesten vil føre til økte utgifter for Helse Nord-Trøndelag HF og budsjettet må omdisponeres, men pasienten vil få et forsvarlig tilbud samtidig som oppgavene Helse Nord-Trøndelag HF har fått gjennom styringsdokument ivaretas.
Jeg legger med dette til grunn at Helse Midt-Norge ivaretar sine forpliktelser i henhold til oppdragsdokument, regelverk og øvrige føringer.