Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:750 (2018-2019)
Innlevert: 16.01.2019
Sendt: 17.01.2019
Besvart: 25.01.2019 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan vil statsråden sørge for en bedre oppfølging av vedtak 840, i tråd med stortingsflertallets merknad ved budsjettbehandlingen, med konkrete tiltak som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser?

Begrunnelse

Stortinget behandlet 5.juni 2018 «Representantforslag om å sikre god oppfølging av personer etter rusbehandling», dokument 8:179 S (2017-2018), Innst. 345 S (2017-2018).
I den forbindelse ble det fattet følgende vedtak:

Vedtak 840
"Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser."

I tillegg ble også vedtak 841 til 846 fattet i forbindelse med behandlingen av saken.
Da Stortinget behandlet forslag til statsbudsjett for 2019, ble regjeringens oppfølging av vedtak 840 omtalt slik:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/ eller psykiske lidelser.
Komiteen merker seg at vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:179 S (2017–2018), jf. Innst. 345 S (2017–2018). Komiteen merker seg at regjeringen anser vedtaket som fulgt opp gjennom arbeidet med Opptrappingsplanen for rusfeltet og pakkeforløpene for psykisk helse og rus.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener imidlertid det må konkrete tiltak til som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser. Flertallet viser til Innst. 345 S (2017–2018), der det ble presisert av flertallet at helseforetakene må forpliktes på deres ansvar for oppfølging og tilrettelegging etter utskrivelse fra døgnbehandling. Flertallet kan derfor ikke anse vedtaket som utkvittert.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at dette vedtaket utfordrer ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i oppfølgingen av pasienter etter utskrivning fra døgnbehandling. Innføring av ordningen med kommunenes betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og TSB vil komplisere dette ytterligere.
Disse medlemmer viser til at dette ansvaret inngår i pakkeforløp for psykisk helse og rus og der de første pasientene kan henvises til de første seks pakkeforløpene 1. januar 2019.
Disse medlemmer viser til implementeringen av pakkeforløpene og anser med det vedtaket som utkvittert.»

Det foreligger med andre ord et stortingsflertall som ikke er fornøyd med oppfølgingen av vedtaket fra Stortingets behandling 5.juni 2018.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er stor enighet om at oppfølging (ettervern) av pasienter som har vært i døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) eller psykisk helsevern er av stor betydning for å sikre god effekt av den behandlingen den enkelte pasient har mottatt under et døgnopphold.
Jeg oppfatter ikke at Stortinget gjennom behandlingen av representantforslaget konkluderte med at ansvaret for oppfølging etter døgnbehandling (bolig, arbeid, aktivitet) skulle flyttes fra kommunene til staten ved spesialisthelsetjenesten. En slik endring ville krevd en betydelig flytting av tilbud, ansatte, eiendommer og penger fra kommunene til staten. En slik endring i sørge for ansvaret ville også skapt nye krevende samarbeidsflater mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Arbeid med å sikre at oppfølging etter døgnbehandling skal bli bedre integrert med behandlingsforløpet, skal skje med utgangspunkt i dagens sørge for ansvar mellom kommunene og staten.
Mange pasienter kan ha behov for poliklinisk oppfølging av spesialisthelsetjenesten etter endt døgnbehandling. Dette vil da normalt være i tillegg til kommunale tjenester som den enkelte vil ha behov for. For de mest hjelpetrengende pasientene innen psykisk helse og rus, har spesialisthelsetjenesten og kommunene sammen etablert egne ACT- og FACT-team. Disse teamene har et helhetlig ansvar for oppfølging av pasientene som inngår i disse teamene.
Jeg oppfatter at representanten Mørland er bekymret for manglende oppfølging av pasienter etter utskrivning fra døgnbehandling innen psykisk helsevern og TSB. Dette har vært en bekymring over lenger tid, og jeg deler den bekymringen med representanten Mørland. Innføring av de første 6 pakkeforløpene fra 1. januar 2019 vil derfor være et viktig tiltak for å imøtekomme denne bekymringen. Det har vist seg at tjenestene ikke i tilstrekkelig grad har hengt sammen, og samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene har mange steder vært mangelfull.
Pakkeforløpene skal tilrettelegge for god samhandling og samordning av tjenestene mellom de to forvaltningsnivåene – til beste for den enkelte pasient. Jeg er opptatt av å skape pasientenes helsetjeneste, og pakkeforløp er i den sammenheng et sentralt tiltak jeg har store forventninger til. Jeg vil følge nøye med på utviklingen i pakkeforløpene innen psykisk helse og rus. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2019 har jeg derfor 6 konkrete krav om pakkeforløp innen psykisk helsevern og TSB.
Avslutningsvis er det også grunn til å nevne at samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester også vil bli omtalt i nasjonal helse- og sykehusplan, som etter planen vil bli lagt frem i løpet av høsten 2019. Det å styrke samhandlingen mellom spesialisthelse-tjenesten og kommunene er en generell utfordring som også gjelder psykisk helsevern og TSB.