Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:713 (2018-2019)
Innlevert: 11.01.2019
Sendt: 11.01.2019
Besvart: 15.01.2019 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap offentliggjorde 2. januar 2019 at 39 personer omkom i brann i 2018, en økning fra 2017 med 13 ofre. I tillegg kommer samfunnsmessige tap i form av materielle skader. Forebygging krever at man på solid faglig grunnlag kan avdekke direkte og bakenforliggende årsaker.
Er beredskapsministeren i gang med å utrede behovet for en fast brannkommisjon, og når kan Stortinget i så fall vente å få seg forelagt et forslag om å opprette en slik kommisjon?

Begrunnelse

Undertegnede deltok, som stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen fra Buskerud og Drammen, den 9. november 2018 på 10-årsmarkeringen av den tragiske brannen i Stasjonsgata i Drammen, der sju polske arbeidere mistet livet. Ingen er i ettertid stilt til ansvar, med unntak av en av beboerne, som seinere er frikjent. I forbindelse med markeringen tok jeg til orde for bedre tilsyn, forebygging, mv., blant annet på bakgrunn av utsagn fra gjestearbeidere, som kunne fortelle at ingenting er forbedret i løpet av de ti årene som er gått.
I etterkant av markeringen ble jeg kontaktet av Brannfaglig Fellesorganisasjon, som viser til sitt mangeårige engasjement og kontakt med skiftende regjeringer for etablering av en fast brannkommisjon. Dette er en bransjeorganisasjon med stor faglig kompetanse. Deres hovedpoeng er at dagens system for gransking og etterforskning av branner ikke holder faglige mål. Undersøkelsene og etterforskningen kartlegger bare den direkte årsaken til hver enkelt brann, uten å gå inn på bakenforliggende årsaker. Avdekking av sistnevnte er spesielt viktig når det gjelder innretningen av det forebyggende arbeidet mot brann, både i privatboliger og næringsbygg.
Spørsmålet om en fast brannkommisjon har vært tema helt siden St. Meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet - Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Målrettet satsing på forebygging var Stoltenberg II-regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner. Denne strategien er bekreftet under Solberg-regjeringen, der skiftende statsråder har vært positive til initiativet fra Brannfaglig Fellesorganisasjon om å opprette en fast brannkommisjon, men uten at dette foreløpig har ført fram. Det vises i den forbindelse til det siste svaret fra sittende statsråd av 26. november 2018 på en henvendelse av 5. juli 2018. Statsråden viser der til at han vil komme tilbake til forslaget om en fast brannkommisjon "på et senere tidspunkt, og etter at spørsmålet er grundig utredet". Spørsmålet ovenfor gjelder derfor - er en slik utredning i gang, og hva betyr "på et senere tidspunkt"?
Vi har lenge hatt Statens havarikommisjon for transport. En fast og uavhengig brannkommisjon kunne relativt enkelt vært etablert etter samme modell, uten lange forutgående utredninger.
Formålet bør være å spare enkeltmennesker og samfunn for store lidelser og kostnader gjennom å avdekke de bakenforliggende årsakene til branner, ikke bare den direkte årsaken i hvert enkelt tilfelle - dette for å kunne iverksette tilstrekkelige forebyggende tiltak gjennom informasjon og endringer i veiledninger, normer, forskrifter og lovverk. Det kunne også styrket den pågående kampanjen i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - "Du er en del av Norges beredskap". Kunnskap om hva hver og en av oss kan gjøre for å forebygge branner, enten vi er privatpersoner eller næringsdrivende, vil være et viktig bidrag til denne kampanjen.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: De siste ti årene har i gjennomsnitt 47 personer omkommet i brann hvert år. De siste fem årene har det i gjennomsnitt omkommet 39 personer i brann hvert år. Kunnskap om branner er viktig for å videreutvikle og styrke det brannforebyggende arbeidet og beredskapen og håndteringen av branner. I dag får vi denne kunnskapen gjennom blant annet etterforskning, granskning, evalueringer, undersøkelser, forskning og tilsyn.
Basert på denne kunnskapen vet vi for eksempel at personer i såkalte utsatte risikogrupper, som eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusmisbrukere, er spesielt utsatt for å omkomme i brann. Videre har personer over 70 år fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann enn resten av befolkningen, og ni av ti som omkommer i brann omkommer i egen bolig. Forskrift om brannforebygging, som trådte i kraft i 2016, gir derfor brann- og redningsvesenene en plikt til å ha spesiell oppmerksomhet på utsatte grupper i kommunen som har en særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann. Forskriften gir samtidig brann- og redningsvesenene større frihet enn tidligere til å bruke de forebyggende ressursene der behovet er størst, og til å sette inn målrettede tiltak overfor de gruppene som er mest utsatt for brann. I 2017 publiserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helsedirektoratet veilederen «Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper».
I 2015 ble brann- og eksplosjonsvernloven endret og brann- og redningsvesenene fikk en plikt til å evaluere hendelser for å sikre kontinuerlig læring og forbedring av det forebyggende og beredskapsmessige arbeidet. Sentrale myndigheter gjennomfører også egne evalueringer når det er behov for ytterligere kunnskap enn den som fremkommer ved etterforskning. For eksempel ble det gjennomført en evaluering av brannen i næringsbygget BASA-Huset i Tønsberg 23. juli 2015. I evalueringen kom det blant annet frem at det var behov for informasjonsmateriell rettet mot bygningseiere, og veilederen «Systematisk sikkerhetsarbeid for bygningseiere» ble derfor publisert i 2017. Statens havarikommisjon for transport (SHT) gransker på sin side ulykker og hendelser innenfor bane, luft, sjø og vei, inkludert branner i tunnel, på vei og bane.
I 2016 ble en ny rapporteringsløsning for brann- og redningsvesenets oppdrag og årlige melding til DSB (BRIS) tatt i bruk. Formålet med BRIS er blant annet å gi brann- og redningsvesenene et grunnlag for å drive effektivt forebyggende arbeid og utvikle beredskapen, og å gi statistikk og kunnskap til befolkningen som kan brukes til å forebygge branner og ulykker.
Sentrale myndigheter har en rekke virkemidler for å skaffe til veie kunnskap om branner. En brann kan imidlertid få store konsekvenser for både liv og materielle verdier og det er nødvendig å se nærmere på ulike tiltak som kan bidra til å forebygge og begrense konsekvensene av branner. Det pågår nå arbeid for å sikre et enda bedre brann- og redningsvesen enn vi har i dag, og som legger til rette for større fag- og kompetansemiljøer innen blant annet forebygging, evaluering og etterforskning. Behovet for en brannkommisjon vil bli grundig vurdert i oppfølgingen av en fremtidig ny struktur for brann- og redningsvesenet. Det er dermed for tidlig å angi nøyaktig når spørsmålet om en fast brannkommisjon vil være ferdig utredet.