Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:714 (2018-2019)
Innlevert: 11.01.2019
Sendt: 11.01.2019
Besvart: 16.01.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Nav melder om kraftig nedgang i mottakere av arbeidsavklaringspenger etter innstrammingene fra 2018. Interne varslinger i Nav tyder på at innstramminger (også i forlengelse etter§ 11-lO)alt hadde foregått internt i etaten før Stortinget gjorde sitt vedtak, men uten at Stortinget kjente til det.
Vil statsråden ta et snarlig initiativ til å vurdere om den dramatiske nedgangen i antall personer på AAP, herunder på unntak etter§ 11-12, 2. ledd, kan ha sammenheng med at lovendringene har fått en sterkere virkning enn forutsatt?

Begrunnelse

Da Stortinget slo sammen tre midlertidige stønader i trygden til AAP, var formålet todelt - raskere avklaring til uføretrygd for dem det var rett for, bedre oppfølging/individuell plan med tilgang til alle statlige/kommunale tiltak for de øvrige i inntil fire år, med mulighet for forlengelse ved behov. Reformen skulle være til brukernes beste. To forhold tydet tidlig på at praksis ikke ble som Stortinget forventet - ingen midlertidig økning i tilgang av nye uføre, samt en opphopning av personer på AAP uten avklaring fram mot 1. mars 2014. Fra 2016 har det kommet stadig flere meldinger fra brukere om strengere praksis m.h.t. forlengelse etter unntaket i daværende § 11-10. Flere mister AAP uten ferdig avklaring og henvises til sosialhjelp eller privat forsørging. Dette er ikke i tråd med Stortingets intensjoner da AAP ble vedtatt.
Jeg har stilt flere spørsmål til statsråden om hva dette gapet mellom intensjon og resultat kan skyldes. 20. januar 2017 avkreftet statsråden at det hadde vært en innskjerping i bruken av unntaksbestemmelsen i § 11-10 om mulig forlengelse. Det hadde ifølge statsråden ikke skjedd endringer, verken i lov, forskrift, rundskriv eller praksis. 20. desember 2018 svarer statsråden videre at nedgangen i antall personer på unntaksbestemmelsen fra 2016 til 2017 (før stortingsflertallets kutt i AAP-perioden til tre år) skyldes at flere er blitt ferdig avklart.
Et internt varsel undertegnede har fått tilgang til, viser en annen virkelighet. Der framgår det at det allerede tidlig i 2017 ble varslet internt i Nav om at det var i ferd med å skje en innstramming i bruken av unntaket i § 11-10, som i tid sammenfalt med en intern omorganisering i Nav fra 2016, da forvaltning av AAP ble omorganisert fra 20 til seks enheter. Varselet viser til at en innstramming i praktiseringen av unntaksbestemmelsen skjedde i enkelte AAP-enheter etter en rundskrivsendring i 2016, og at § 11-10 hadde vært tema i februar 2017. Varselet henviser til praksisendring i strid med legalitetsprinsippet, intensjonen i regelverket og Arbeids- og sosialdepartementets instruks til Nav av 1. januar 2017, punkt 2.1.1 fjerde avsnitt, der direktoratet pålegges å varsle departementet dersom etaten ønsker å endre praksis på områder som er av prinsipiell betydning, og som kan få politiske og/eller økonomiske konsekvenser. Statsrådens svar til undertegnede i Dok. 15:545 (2016-2017)viser til at direktoratet opplyser at det ikke har vært endringer i etatens rundskriv, mens varselet sier det motsatte.
Dette varselet stiller statsrådens svar i Dok. nr. 15:545 (2016-2017), Dok. nr. 15:605 (2018-2019), Dok. nr. 15:606 (2018-2019) og Dok. nr. 605 (2018-2019) i et litt annet lys. Det kan tyde på at all relevant informasjon om praktiseringen av regelverket ikke er kommet fram, verken i nevnte svar eller i forbindelse med Stortingets siste innstrammingsvedtak. Det gir i det minste grunnlag for å spørre om Stortinget har vedtatt innstramminger som slår sterkere ut enn forutsatt.
Undertegnede forventer i lys av nevnte varsel en ny vurdering fra statsråden på spørsmålet om hva som er den egentlige årsaken til at et tilsynelatende økt antall brukere av AAP endte opp som uavklarte uten forlengelse etter § 11-10 før de nye reglene fra 1. januar 2018 trådte i kraft. I tillegg forventes et svar på om i hvilken grad en eventuell uautorisert praksisendring i form av innstramminger før 1. januar 2018, også kan ha fått utilsiktede konsekvenser i form av en strengere praksis enn det som var hensikten med de nye reglene fra 1. januar 2018.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Stortingsrepresentanten viser til at det skal ha vært interne varslinger i Arbeids- og velferdsetaten som tyder på at det har vært foretatt innstramminger i praktiseringen av regelverket for arbeidsavklaringspenger i etaten også i forkant av at Stortinget vedtok nye regler, og uten at Stortinget er blitt gjort kjent med dette. Det har ikke vært slike innskjerpinger i regelverket, verken på lov- eller forskriftsnivå, før de nye og strengere reglene om varigheten på arbeidsavklaringspenger ble innført fra 1. januar 2018. Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert departementet om de heller ikke har gjort endringer i etatens rundskriv, eller sendt ut annen informasjon som skulle tilsi at praktiseringen av regelverket er blitt skjerpet inn før nytt regelverk trådte i kraft. Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert departementet om at de ikke er kjent med et slikt varsel som det vises til.
Som ledd i moderniseringsprogrammet ble det i 2016 foretatt en spesialisering i ytelseslinja i Arbeids- og velferdsetaten, der forvaltningen av arbeidsavklaringspenger gikk fra å bli behandlet i alle fylker til å bli behandlet i seks enheter. Direktoratet har presisert overfor departementet at denne omleggingen ikke innebar noen innskjerping, men den kan ha bidratt til å sikre at alle enheter forvaltet ytelsen i tråd med det til enhver tid gjeldende regelverk. Jeg viser for øvrig til svaret jeg ga representanten i dok. 15:545 (2016-2017).
Det nye regelverket har bare har virket en kort stund. Jeg har foreløpig ingen planer om å vurdere eventuelle justeringer i regelverket før vi har mer erfaringer med endringene som ble innført for et drøyt år siden.