Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:698 (2018-2019)
Innlevert: 09.01.2019
Sendt: 10.01.2019
Besvart: 17.01.2019 av kulturminister Trine Skei Grande

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hvorfor har saken om forbud mot TV-reklame for ulovlige spill blitt liggende, og når kan det forventes at Stortingets vedtak blir fulgt opp?

Begrunnelse

Det er nå over et år siden (desember 2017) at kulturministeren ga uttrykk for at hun snart ville sende et lovforslag til Stortinget. Dette som oppfølging av Stortingets tidligere vedtak.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Det er ulovlig å markedsføre pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Til tross for at vi har et slikt markedsføringsforbud i Norge, fylles norske TV-skjermer daglig av en stor mengde ulovlig reklame for utenlandske spillselskaper. Dette skyldes at reklamen for de utenlandske spillselskapene formidles i fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester som er etablert i utlandet, hvor slik reklame er lovlig. Siden aktørene befinner seg i utlandet får vi i praksis ikke håndhevet det norske reklameforbudet med dagens regelverk.
Dette var bakgrunnen for at Kulturdepartementet i Meld. St. nr. 12 (2016-2017) "Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk" varslet at departementet vil utrede handlingsrommet for nasjonale tiltak mot pengespillreklame i TV-sendinger fra andre EØS-land, og parallelt arbeide for at det blir tatt inn et eksplisitt unntak for pengespillreklame i direktivet om audiovisuelle medietjenester. Videre viser jeg til at daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland i desember 2017 varslet at regjeringen ville foreslå at det blir iverksatt tiltak mot ulovlig pengespillreklame sendt fra utlandet.
Kulturdepartementet vil om kort tid sende et lovforslag om å iverksette tiltak mot ulovlig pengespillreklame på høring. Formålet med dette lovforslaget vil være å begrense ulovlig markedsføring av pengespill i fjernsyn og audiovisuelle medietjenester som sendes eller gjøres tilgjengelig fra utlandet, av hensyn til sårbare spillere og et ønske om å styrke enerettsmodellen.
Departementet har hatt behov for å gjøre et grundig arbeid med det kommende høringsnotatet. Det har vært spesielt nødvendig å foreta en grundig utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet. I denne sammenheng vil jeg særlig trekke frem at det også har vært behov for å avvente en revisjon av direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Det reviderte AMT-direktivet ble endelig vedtatt av EU så sent som i november 2018. Departementets vurdering er at det reviderte AMT-direktivet nå klargjør at vi har et handlingsrom til iverksette tiltak mot ulovlig pengespillreklame – selv om sendingene kommer fra et annet EØS-land.