Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:549 (2018-2019) Innlevert: 07.12.2018 Sendt: 10.12.2018 Besvart: 19.12.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Marit Knutsdatter Strand (Sp): I dag er det et marked for innsamling og sortering av avfall. Innsamling og sortering får inntekt ved salg og tilskudd via Grønt Punkt og kommunal renovasjon. Det finnes et sentralt sorteringsanlegg rett utenfor Oslo ROAF, og det bygges et anlegg i Stavanger IVAR. Vi har behov for flere sentrale sorteringsanlegg tilsvarende ROAF, flere materialgjenvinnere og stimulering til bruk av resirkulerte materialer.Hvilke virkemidler stiller statsråden med for å stimulere til økt materialgjenvinning?
Viser til Dokumenter nr. 15:755 (2017-2018) og nr. 15:1271 (2017-2018).
Ola Elvestuen: Jeg deler representantens syn på at avfall som kan materialgjenvinnes er en ressurs som bør utnyttes best mulig. Dette er noe jeg som klima- og miljøminister er svært opptatt av. Knapphet på ressurser og behovet for reduserte klimagassutslipp gjør at vi i økende grad må omstille oss til en mer sirkulær økonomi.Det er i dag flere store sorterings- og behandlingsanlegg i Norge, og flere kommuner har nylig gjennomført betydelige investeringer i slik infrastruktur eller er i ferd med å gjøre det. Det er grunn til å tro at økt oppmerksomhet om behovet for gjenbruk av ressurser og nye krav fra myndighetene vil bidra til ytterligere investeringer, samt teknologiutvikling på området. Det er også ventet at de nye og ambisiøse kravene fra EU til materialgjenvinning av såkalt kommunalt avfall (husholdningsavfall og tilsvarende avfall som blir generert i næringslivet) vil bidra til etablering av nye markeder. Disse kravene vil gi større forutsigbarhet i hele EØS-området for at det kommer tilstrekkelige avfallsstrømmer til å bygge opp en industriell behandlingskapasitet. Det er hensiktsmessig at dette skjer i et internasjonalt perspektiv, ettersom Norge er et begrenset marked med mindre påvirkningskraft. Norge er bundet av EUs regler på avfallsområdet, og som et første ledd i å oppfylle EUs nye og ambisiøse krav om materialgjenvinning foreslo Miljødirektoratet i høst en forskrift med krav til utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall. Denne er nå til vurdering i departementet.Selv om det er et stort behov for å gjenbruke ressursene, inneholder også en del produkter tilsetningsstoffer det ikke er ønskelig å gjenvinne til nye produkter. Dette er stoffer som ikke skal resirkuleres, men tas ut av kretsløpet. Forbrenning med energiutnyttelse kan ofte være den beste løsningen i disse tilfellene. Regjeringen har en ambisjon om at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Dette er et langsiktig arbeid jeg prioriterer høyt. Det fordrer en større omstilling, der næringslivet selv også har et ansvar.