Skriftlig spørsmål fra Per Espen Stoknes (MDG) til statsministeren

Dokument nr. 15:510 (2018-2019)
Innlevert: 04.12.2018
Sendt: 05.12.2018
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 12.12.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Per Espen Stoknes (MDG)

Spørsmål

Per Espen Stoknes (MDG): Stortinget har vedtatt at klimautslippene i 2020 skal være 46,6-48,6 mill. tonn CO2. Leder i Energi- og miljøkomiteen Kjetil Stenseth (V) sa 3.12 til spørsmål om regjeringen bryter egne forpliktelser og løfter: «Frem mot 2020, så når vi ikke de målene som vi i fellesskap i Stortinget har satt». Statsråd Elvestuen sa samme dag at regjeringen ikke bryter klimaforliket.
Kan statsministeren utvetydig avklare og begrunne om Norge når klimamålet for 2020?

Begrunnelse

Statsministeren var ikke til stede i stortinget når statsbudsjettet for 2019 ble vedtatt. Statsministeren kunne derfor heller ikke svare på om hun er enig i grunnlaget for mistillitsforslaget til MDG, som sier at regjeringen ikke kan ha stortingets tillit siden regjeringen har levert et forslag til statsbudsjett for 2019 som ikke vil innfri Norges vedtatte klimamål for 2020.
Det har i debatten om dette oppstått full forvirring om hva regjeringen og regjeringspartiene faktisk mener om klimamålet for 2020; om det skal nås eller ikke. Siden det kun gjenstår 2 år og dagens utslipp at langt over målet for 2020 er det, i lys av at statsbudsjettet ikke inneholder noen plan for å nå målet, spesielt urovekkende med denne typen uklarhet og mangel på målstyring.
Ifølge klimaforliket vedtatt av stortinget skal de norske klimagassutslippene i 2020 være mellom 46,6-48,6 millioner tonn CO2 - statsbudsjettet for 2019 sier at norske utslipp av klimagasser vil være 50,8 millioner tonn CO2 i 2020.
Leder i Energi- og miljøkomiteen Kjetil Stenseth (V) svarte i Dagsnytt 18 den 3.12 på spørsmål om regjeringen bryter deres egne forpliktelser og løfter: «Frem mot 2020, så når vi ikke de målene som vi i fellesskap i Stortinget har satt». Det er noe annet en klima- og miljøminister Ola Elvestuen sa på Politisk kvarter samme dag hvor han hevder at regjeringen ikke bryter klimaforliket. Det er derfor viktig at statsministere utvetydig avklarer og begrunner om Norge når det vedtatte klimamålet for 2020.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Vår internasjonale forpliktelse under Kyotoprotokollen etablerer et utslippsbudsjett for perioden 2013 til 2020 som er i tråd med det norske 2020-målet. Det forventes at bidragene fra nasjonale tiltak, det europeiske kvotesystemet og statens kjøpsprogram for kvoter vil være tilstrekkelig til at Norge overholder sin utslippsforpliktelse i 2020.
I tillegg til det globale målet ble det i klimaforliket fra 2008 også fastlagt en ambisjon om å ta deler av det globale 2020-målet med nasjonale utslippskutt. Det ble senere lagt til grunn at det kunne være realistisk å ha en ambisjon om å redusere de innenlandske utslippene med 12-14 millioner tonn CO2 (dette inkluderer ikke opptak i skog), sammenlignet med de framskrevne utslippene i 2020. Dette var basert på den gjeldende framskrivningen av utslipp fra nasjonalbudsjettet i 2007. I denne framskrivningen var det estimert at utslipp ville være 60,6 millioner tonn i 2020. Ambisjonen ble dermed operasjonalisert til at Norges utslipp ikke skal overstige mellom 46,6 og 48,6 millioner tonn i 2020. I både klimaforliket fra 2008 og 2012 ble det pekt på at usikkerheten er stor når det gjelder den økonomiske og teknologiske utviklingen og når det gjelder effekten av virkemidler. I klimaforliket fra 2012 ble det nevnt at teknologiutviklingen, kostnadene ved klimatiltak, befolkningsveksten, den økonomiske veksten og utslippsutviklingen innenfor petroleumssektoren ville ha betydning for når ambisjonen nås. Disse faktorene må tas i betraktning når man skal vurdere status for måloppnåelsen i 2020.
I 2018 gjorde SSB endringer i energiregnskapet og –balansen, noe som også medførte endringer i det nasjonale utslippsregnskapet og de historiske utslippstallene. Framskrivingene henger tett sammen med utslippsregnskapet, og endringen i 2018 medførte også at framskrivingen av utslipp som var gjort i 2007 ble justert for å sikre konsistens mellom framskrivinger som er laget i ulike år. Med nye framskrivinger og nye historiske tall så er ambisjonen justert slik at utslippene bør reduseres til mellom 45,5 og 47,5 millioner tonn i 2020. Metodeendringer medfører altså at ambisjonen blir rundt en million tonn strammere enn i tidligere beregninger.
De oppdaterte framskrivingene i statsbudsjettet for 2019 viser et utslipp i 2020 på rundt 50,8 millioner tonn. Det gir et gap til 2020-ambisjonen på rundt 3-5 millioner tonn. Det er kort tid igjen til 2020, det blir derfor vanskelig å nå et utslippsnivå på 45,5-47,5 millioner tonn.
Jeg vil påpeke at framskrivingene ikke er regjeringens plan, men en faglig vurdering av hvordan utslippene vil utvikle seg fremover med en videreføring av dagens vedtatte politikk. Den gir dermed et bilde av hvordan norske utslipp av klimagasser kan utvikle seg gitt at blant annet omfang og satser for CO2-avgiften og andre avgifter holdes på dagens nivå og at for eksempel bevilgninger til Enova og annen teknologiutvikling holdes konstant. Regjeringens nye satsinger i 2019-budsjettet er ikke inkludert i vurderingen. Framskrivingene oppdateres hvert andre år for å fange opp ny politikk og teknologisk utvikling.
Regjeringen tar klimamålene på alvor. Våre prioriteringer i 2019-budsjettet etter enigheten med Kristelig folkeparti som blant annet inkluderer en tydelig satsing på kollektivtransport, en økning på 444,5 millioner til Enova, økt satsing på klimasats sammen med betydelig økning i elbilsalget, vil gi ytterlige utslippsreduksjoner de neste årene.
Siden 2013 har det forventede utslippsgapet blitt redusert fra rundt 7,5 millioner tonn til i overkant av 3 millioner tonn. Regjeringen vil fortsette innsatsen for å nå ambisjonen for nasjonale utslippskutt så raskt som mulig.