Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:460 (2018-2019)
Innlevert: 26.11.2018
Sendt: 27.11.2018
Besvart: 03.12.2018 av landbruks- og matminister Bård Hoksrud

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hva vil landbruksministeren gjøre for å sikre nødvendig kunnskap om matproduksjon og sunn mat hos ungdommen og hvordan kan en i den sammenhengen bruke mattilsynet?

Begrunnelse

I sommer har det blitt en diskusjon etter at mattilsynet nektet skolebarn å spise kjøtt fra en gris som var blitt slaktet i undervisningssammenheng på en ungdomsskole.
Vi vet at det er viktigere enn noen gang at ungdommen vår får kunnskap om matproduksjon og hvor maten kommer fra.
Avstanden mellom matprodusent og konsument er økende. Dette ofte pga. økt fare for sykdom og smitte ved besøk hos matprodusentene.
De senere årene har en i større grad lykkes med lokalmatproduksjon, og i den sammenheng får mattilsynet en økt oppgave innen veiledning for å ivareta mattryggheten.

Bård Hoksrud (FrP)

Svar

Bård Hoksrud: En av Mattilsynets hovedoppgaver er å arbeide for at maten skal være trygg av hensyn til folkehelsa. Regelverket for å sikre mattrygghet i alle produksjonsledd er derfor strengt, og det er i all hovedsak harmonisert innen EØS.
I tillegg til å gi veiledning og bidra til bevisstgjøring om regelverk for næringsaktører har Mattilsynet også et ansvar for å veilede forbrukerne, slik at de kan ta informerte valg og ha tillit til at maten er trygg.
Jeg synes det er viktig at barn lærer om dyrevelferd, om hvor maten kommer fra og hvordan den skal håndteres fra fjøs/gård til spisebord. God kunnskap og forståelse om matproduksjon gir ungdom mulighet til å gjøre riktige valg. Dette følges godt opp i Mattilsynet på flere måter.
I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) er kommunikasjon og kunnskap om mat, kosthold og helse et hovedområde. Det er en sentral oppgave for helsemyndighetene å nå ut til hele befolkningen med tydelig, lettfattelig og enhetlig informasjon om kosthold og ernæring. Barn, unge, barnefamilier og eldre får spesiell oppmerksomhet i planen.
Når det gjelder sunn mat, så er Helsedirektoratet ansvarlig og Mattilsynet bidragsyter. De nasjonale kostholdsrådene, matvaretabellen, og Nøkkelhullsordningen er eksempler på god informasjon som brukes også i skoler. I kostholdshandlingsplanen fremmer regjeringen tiltak spesielt for mat barn og ungdom, der skolen og kommunene har en viktig rolle. Mattilsynet har også gitt bidrag til «Ny læreplan for mat og helsefaget».
Mattilsynet utformer også veiledningsmateriell til forbrukere på en måte som gjør informasjonen tilgjengelig for mange, også ungdom. Et eksempel er brosjyren «Ikke nok å være god kokk».
Mattilsynet er til stede ved alle landets slakterier. Mange av disse lar skoler og barnehager komme på besøk. Barna lærer om slakting og om bruk av produktene. Det er altså fullt mulig at både skoler og barnehager kan kontakte sine lokale slakterier og spørre om de kan komme på besøk. Tilsvarende gjelder for besøksgårder/åpne gårder.
Mattilsynets medarbeidere holder innlegg og deltar i diskusjoner på en rekke møter med organisasjoner, interessegrupper og skoler over hele landet.
Jeg er opptatt av at Mattilsynet skal videreføre den innsatsen de gjør for å gi alle forbrukere saklig og forståelig informasjon om alle sider ved matproduksjon. Mattilsynet er opptatt av trygg mat – og er opptatt av å dele all den kunnskapen de har om trygg matproduksjon både med store og små.