Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:150 (2018-2019)
Innlevert: 16.10.2018
Sendt: 17.10.2018
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 25.10.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Kan utenriksministeren redegjøre for hvorvidt det kan være aktuelt for Norge å følge Østerrikes modell når det gjelder kjøpekraftsjustering av velferdsytelser?

Begrunnelse

Stortinget ga i mars sin enstemmige tilslutning til regjeringens forslag om kjøpekraftsjustering av barnetrygd og kontantstøtte, gjennom Meld. St. 40 (2016-2017). I følge beregninger utført av Arbeids- og velferdsdirektoratet utgjør summen av norsk kontantstøtte og barnetrygd tilnærmet en gjennomsnittlig årslønn i Polen og over en årslønn i Litauen. Utbetaling av trygdeytelser som går ut av landet uten at de kjøpekraftsjusteres, er urimelig mener både regjering og Storting. I EU er det betydelig motstand mot dette. Det signaliseres at det ikke vil være aktuelt å imøtekomme verken Norge eller andre land (slik som Danmark) som ønsker en kjøpekraftsjustering av velferdsytelser, og det hevdes at det er ulovlig i henhold til EUs regelverk. Østerrike har til tross for dette vedtatt at det skal gjennomføres en indeksregulering av trygdeytelser for barn, med virkning fra 2019. I følge Jyllands-Posten (16. juni 2018) har Socialdemokratenes formann i Danmark, Mette Fredriksen, tatt til orde for å vurdere hvorvidt Østerrikes modell også kan brukes i Danmark.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Spørsmålet som reises faller inn under Barne- og likestillingsdepartementets ansvarsområde.
Det følger av regjeringens politiske plattform at regjeringen vil vurdere tiltak som kan begrense eller stanse eksport av velferdsytelser. Regjeringen fremmet derfor 16. juni 2017 en stortingsmelding om eksport av velferdsytelser, jf. Meld. St. 40 (2016-2017).
Det fremgår av denne stortingsmeldingen at regjeringen ønsker å innføre kjøpekraftsjustering av barnetrygd og kontantstøtte (familieytelser). Dersom familieytelser utbetales for et barn som bor i et annet EØS-land, med et lavere kostnadsnivå enn i Norge, mener regjeringen at det er rimelig at utbetalingen kjøpekraftsjusteres. Det bør ikke være slik at familier som bor i et annet EØS-land, får mye mer igjen for å motta disse ytelsene enn familier som bor i Norge. Kjøpekraftsjustering er derfor viktig for å opprettholde legitimiteten til disse velferdsytelsene.
I stortingsmeldingen foreslo derfor regjeringen å kontakte EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for å avklare hvilke muligheter som finnes til å innføre kjøpekraftsjustering. Stortinget ga sin tilslutning til dette 1. mars 2018, og BLD sendte et brev til ESA 21. mars 2018.
Mitt departement mottok svar fra ESA 21. juni 2018. Etter ESAs vurdering tillater ikke EØS-avtalen at det innføres kjøpekraftsjustering av familieytelser. ESA begrunner dette med at det følger av EØS-avtalens regler om trygdekoordinering at en person som arbeider i ett land, mens familien oppholder seg i et annet EØS-land, har rett til de samme familieytelsene som øvrige borgere i arbeidslandet. Jeg vet at EU-kommisjonen er av samme oppfatning.
Det er en spennende utvikling at Østerrike planlegger å innføre kjøpekraftsjustering fra januar 2019. Regjeringen følger nøye med på utviklingen i denne saken. Vi antar at EU-kommisjonen vil bringe saken inn for EU-domstolen.
Dersom Norge skulle innføre kjøpekraftjustering nå, er det sannsynlig at ESA vil innlede traktatbruddsøksmål. Ved et slikt scenario vil det kunne foreligge en rettskraftig avgjørelse i saken mot Norge, før EU-domstolen har rukket å vurdere en eventuell sak mot Østerrike. Regjeringen mener det er mer hensiktsmessig at dette spørsmålet avgjøres av EU-domstolen. Dersom EU-domstolen skulle tillate at Østerrike innfører kjøpekraftsjusteringen av familieytelser, vil vi få et nytt grunnlag for å jobbe videre med spørsmålet om kjøpekraftsjustering.