Skriftlig spørsmål fra Else-May Botten (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:92 (2018-2019)
Innlevert: 10.10.2018
Sendt: 11.10.2018
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 16.10.2018 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Else-May Botten (A)

Spørsmål

Else-May Botten (A): Hvordan vil regjeringen sikre at aktørene kan holde karbonfangstprosjektene i gang mens de venter på en investeringsbeslutning som regjeringen ikke vil si om kommer i 2020 eller 2021?

Begrunnelse

Industrien, fagbevegelsen og miljøbevegelsen vil ha karbonfangst, -transport og -lagring i Norge. I Stortingets spørretime 10.oktober 2018 ville ikke statsministeren garantere at karbonfangsten er finansiert ut hele 2019. Det skaper nok en gang usikkerhet.

Over hele verden ser vi stadig mer ekstremvær: Isen smelter, havet stiger, oversvømmelser fører til enorme ødeleggelser og folks livsgrunnlag rives bort. Dette fører til store folkeforflytninger, undergraver økonomisk vekst og legger grunnlag for nye konflikter. Det viktigste dokumentet som kom på mandag denne uken, var ikke statsbudsjettet, men FN-rapporten som sier at vi styrer mot en global oppvarming på tre grader hvis vi ikke kommer i gang med drastiske tiltak straks. Skal vi bremse klimaendringene, er det helt avgjørende at vi får på plass karbonfangst og -lagring. Det vil være Norges viktigste bidrag til å bremse klimaendringene, samtidig vil vi kunne skape og beholde mange arbeidsplasser.

Skal det bli noe av karbonfangst og lagring, må aktørene ha trygghet og forutsigbarhet, også når prosjektfasen er slutt i september 2019. God klimapolitikk og god næringspolitikk må gå hånd i hånd.

Karbonfangst og -lagring står på skuldrene av norsk oljenæring og åpner flere industrielle muligheter på norsk sokkel, f.eks. produksjon av hydrogen basert på norsk gass. Det vil skape nye arbeidsplasser og gjøre det mulig å bevare norske arbeidsplasser og inntekter fra norsk sokkel i lang tid framover. Det er også en god løsning på å håndtere utslippene fra store industrianlegg, på kullkraftverk og gasskraftverk, og norsk fangstteknologi kan derfor eksporteres.

Etter utsettelser og usikkerhet fra regjeringen er nå både Fortum Oslo Varmes prosjekt på Klemetsrud og Norcems prosjekt i Breivik i gang med sine FEED-studier. De planlegger å fange ca. 400.000 tonn CO2 hver. CO2en skal fraktes med skip fra fangstanleggene til et landanlegg for mellomlagring på Kollsnes i Hordaland og så føres fra Kollsnes i en rørledning ut til lagring langt under havbunnen ved Trollfeltet i Nordsjøen. Det norske CO2-lageret skal etter planen bli så stort at det kan ta imot CO2 fra flere utslippskilder.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Regjeringens forslag til budsjett for 2019 inkluderer bevilgning til å dekke industriaktørenes kostnader knyttet til forprosjektering av fangst, transport og lagring av CO2. I tillegg dekker regjeringens bevilgningsforslag også perioden i 2019 etter at forprosjektstudiene er levert og før investeringsbeslutning, jf. OEDs Prop. 1 S (2018-2019) side 99. Gassnova er nå i dialog med industriaktørene om hvilke aktiviteter det er aktuelt å gjennomføre i denne perioden. Et eventuelt budsjettbehov for 2020 og påfølgende år må behandles i de respektive statsbudsjett.