Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2313 (2017-2018)
Innlevert: 19.09.2018
Sendt: 20.09.2018
Besvart: 26.09.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Hvor lang ventetid er det på arbeidsmarkedstiltak for unge i alderen 20-29 år generelt og ventetid for å ta fagbrev som tiltak spesielt, og hva gjør regjeringen for å sikre at tiltakene bidrar til formell kvalifisering som for eksempel fagbrev?

Begrunnelse

Tall fra SSB vise at andelen unge uten fullført videregående skole som er i arbeid og utdanning, har falt fra 74 prosent i 2008 til 64 prosent i 2016. 40 prosent av dem som sto utenfor arbeid og utdanning blant unge med lavt utdanningsnivå mottok en helserelatert ytelse i 2016. I befolkningen som helhet har antall personer uten videregående utdanning som er i jobb sunket de siste årene.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Ventetid på arbeidsmarkedstiltak for unge med nedsatt arbeidsevne under 30 år ligger på rundt fire måneder, og i underkant av én måned for andre arbeidssøkere (medianverdi). Dette er tiden fra det er fattet et vedtak om bistandsbehov og fram til tiltaksstart. Siden fagbrev ikke er et eget arbeidsmarkedstiltak i Arbeids- og velferdsetaten, registreres ikke ventetid på dette området.
Jeg er enig i representantens bekymring for unge som havner utenfor arbeid og utdanning. Derfor er det gledelig at aldri før har flere elever fullført videregående opplæring enn nå. Av elever som begynte på videregående i 2012 hadde 74,5 prosent fullført i løpet av fem år. Ulike tiltak er gjennomført og vil bli gjennomført innenfor opplæringsområdet for å øke gjennomføringsgraden.
Elever som faller ut av videregående opplæring bør fortrinnsvis tilbake til skolebenken, fremfor å få sin fagopplæring eller annen opplæring i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Fag- og yrkesopplæring på videregående nivå er et fylkeskommunalt ansvar. Samtidig har regjeringen blant annet gjennom reformer i arbeidsmarkedstiltakene lagt til rette for bedre opplæringsmuligheter for NAVs brukere.
Innenfor arbeidsmarkedsopplæringen skal det satses på kurs som gir formell kompetanse, sertifikater mv. Det er også opprettet et eget toårig opplæringstiltak hvor nettopp fag- og yrkesopplæring skal prioriteres. I tillegg finnes et treårig utdanningstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne hvor det kan gis tilbud om opplæring på ulike nivå, både på videregående nivå og høyskole- og universitetsnivå.
I tillegg til NAVs opplæringstiltak vil mange andre arbeidsmarkedstiltak fungere som inngang eller forberedelse til et videre opplæringsløp. Gjennom blant annet deltakelse på ulike arbeidstrenings- eller arbeidsforberedende tiltak vil arbeidssøkere kunne bli kvalifisert og motivert til å fortsette med utdanning. Målet med mange arbeidsmarkedstiltak er derfor ikke kun overgang til arbeid, men også overgang til utdanning. Videre kan bruk av mentorer og andre oppfølgingsordninger i NAV gi personlig bistand til å gjennomføre opplæring.
Arbeidet med å utvikle et bedre opplæringstilbud til NAVs brukere vil fortsette som et ledd i regjeringens inkluderingsdugnad. Det vil skje i nært samarbeid med særlig de fylkeskommunale utdanningsmyndighetene slik at arbeidssøkere blant annet skal kunne tilbys bedre og mer tilrettelagte opplegg innenfor fag- og yrkesopplæring.