Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2031 (2017-2018) Innlevert: 08.08.2018 Sendt: 09.08.2018 Besvart: 10.08.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara
Jenny Klinge (Sp): Stavanger Aftenblad skriv om stalking 6. og 7. august, og det går fram problemet er utbreitt og veksande. Det framstår som at den nye § 266a i straffelova frå 2016 ikkje har vorte mykje brukt førebels. Meiner justisministeren at det er mogleg å gjera grep for å få straffelova § 266a brukt oftare, i så fall kva, og meiner han omvendt valdsalarm er tilstrekkeleg tatt i bruk i samband med stalking og anna alvorleg kriminalitet?
Tor Mikkel Wara: Personforfølgelse er svært alvorlig og har store konsekvenser for ofrene. Det er viktig å forebygge, etterforske og rettsforfølge slike handlinger på en effektiv måte. Straffeloven inneholdt tidligere ingen regel som direkte rammet personforfølgelse, men i juli 2016 ble det presisert at straffeloven § 266 rammer personforfølgelse, og som representanten viser til ble det også vedtatt en ny § 266 a om alvorlig personforfølgelse.Det foreligger ikke omfattende rettspraksis om den nye paragrafen, men jeg har merket meg at Eidsivating lagmannsrett nylig tok bestemmelsen i bruk i en straffedom. Det tar tid fra ikrafttredelsen av en bestemmelse til det foreligger rettskraftige dommer som tar den i bruk, og det er grunn til å tro at vi etter hvert vil se flere dommer om straffeloven § 266 a. Politiet og påtalemyndigheten er kjent med straffebestemmelsen, og jeg legger til grunn at de bruker den i de sakene hvor den passer. Departementet vil følge med på utviklingen i rettspraksis.Personforfølgelse kjennetegnes ved at gjerningspersonen fortsetter å søke kontakt med en person til tross for at denne ikke ønsker det. Det er derfor også ofte aktuelt å ilegge besøksforbud eller idømme kontaktforbud i denne typen saker, eventuelt i form av en såkalt omvendt voldsalarm.Per 1. juli 2018 var det nedlagt påstand om omvendt voldsalarm i 19 saker, det var avsagt 14 rettskraftige dommer som påla omvendt voldsalarm, og tre domfelte gikk med omvendt voldsalarm-lenke. Tallene kan synes lave, og jeg er opptatt av å legge til rette for mer bruk. Det er iverksatt flere tiltak som kan bidra til dette.Som et ledd i oppfølgingen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021) skal det etableres retningslinjer for politiets samarbeid med øvrige tjenester ved bruk av omvendt voldsalarm. Arbeidet gjennomføres av Politidirektoratet og Kripos og skal ferdigstilles 1. oktober 2018. Departementet vurderer muligheten for å åpne for bruk av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Dette vil kunne senke terskelen for bruk og gjøre omvendt voldsalarm lettere tilgjengelig som beskyttelsestiltak. Både Riksadvokatembetet og Politidirektoratet har informert om ordningen. Det er blant annet gitt informasjon om den tekniske løsningen, juridiske problemstillinger og erfaringer fra konkrete saker til politidistriktenes ledelser og på samlinger for familievoldskoordinatorer, familievoldsetterforskere og påtaleledere. I 2018 er det avsatt én million kroner til å gjennomføre en evaluering av ordningen med omvendt voldsalarm. Formålet med evalueringen vil være å avdekke hva som hemmer og fremmer bruk av omvendt voldsalarm. Evalueringen skal sees i sammenheng med evalueringen av ordningen med besøksforbud som ferdigstilles i september.