Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helseministeren

Dokument nr. 15:1810 (2017-2018)
Innlevert: 12.06.2018
Sendt: 13.06.2018
Besvart: 20.06.2018 av helseminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Revmatikere og andre har tidligere hatt stor medisinsk nytte av en periode med mer intensiv fysioterapibehandling kombinert med varme, aktivitet og sosialt samvær i varmere strøk enn Norge. Helfos praksisendring kan bidra til at færre får mulighet til denne type behandling.
Mener regjeringen at dette er en ønsket utvikling, må Helfos hjemler eller regelverket eventuelt endres for å hindre at færre får mulighet til å motta slik behandling, og mener regjeringen at innføringen av praksisendringen har vært forsvarlig?

Begrunnelse

I løpet av høsten 2017 endret Helfo praksis når det gjelder hva som gis refusjon for av fysioterapibehandling mottatt i et annet EØS-land. Revmatikere og andre har tidligere kunnet gjennomføre lengre opphold i varme strøk med intensive runder med behandling og få deler av disse kostnadene dekket. Helfo har sett behov for å innføre innstramming av sin praksis og mener de ikke har hjemmel til å utbetale dekning av større helseutgifter enn tilsvarende det en bruker får dekket av det offentlige for tilsvarende helsetjeneste i Norge. Behandlingsbehovet skal vurderes individuelt og gjøres i henhold til medisinske grunner. Mange har fram til nå hatt stor medisinsk nytte av en periode med mer intensiv fysioterapibehandling kombinert med varme, aktivitet og sosialt samvær i varmere strøk enn Norge. Helfos praksisendring kan bidra til at færre får mulighet til denne type behandling. Praksisendringen har satt mange brukere i økonomisk klemme. Flere har først blitt oppmerksomme på praksisendringen i avslagsbrevene. Brukere som reiste høsten 2017 var ikke klar over at de ikke skulle fått deler av sine utgifter refundert slik praksis har vært før. Flere mener innføringen av praksisendringen er kritikkverdig fordi all kjent kommunikasjon om omleggingen har skjedd i ettertid, etter at flere brukere har gjennomført sitt utenlandsopphold, og den har ikke vært varslet. Det bør vurderes om ikke søknader fra senhøsten 2017 og frem til i dag bør gjennomgås på ny og behandles i henhold til gammel praksis.
Brukere melder videre at det er uklart hvilke kriterier Helfo legger til grunn i sine vurderinger når refusjonssøknader mottas. Det oppleves uforutsigbart for den enkelte, og vanskelig å vurdere hvorvidt en skal gjennomføre en reise eller ikke, fordi Helfos kommunikasjon om hva de nå dekker eller ikke, framstår uklar for mange.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Etter forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i andre EØS-land, har pasienter rett til å få refundert utgifter til helsehjelp mottatt i andre EØS-land. Refusjon ytes bare for helsehjelp som tilsvarer helsetjenester pasienten ville fått dekket av det offentlige i Norge. Vilkårene som stilles for å få dekket helsehjelpen av det offentlige i Norge gjelder som hovedregel tilsvarende for refusjon av utgifter etter forskriften.
Refusjonsordningen omfatter blant annet fysioterapi. Det følger av forskriften at refusjonen er begrenset oppad til det beløpet som tilsvarende helsetjeneste ville kostet det offentlige dersom helsetjenesten var mottatt i Norge. I denne vurderingen må det tas utgangspunkt i de gjennomgående fastsatte satser for stønad fra folketrygden. Helfo vil refundere utgifter til behandling som er av vesentlig betydning for pasientens sykdom og funksjonsevne, men begrenset til behandling i tilsvarende omfang som det offentlige ville ha dekket i Norge. En pasient som mottar fysioterapi i et annet EØS- land, skal således ikke få utvidet tjeneste-tilbudet på det offentliges bekostning sammenlignet med hva pasienten ville ha fått i Norge.
Helfo har orientert om at de gjennom saksbehandlingen i løpet av 2017 avdekket at enkelte fysioterapiinstitutter- og behandlingssentre i Spania hadde en vesentlig høyere behandlings-hyppighet på sine pasienter enn andre (opp til 3-4 ganger høyere enn gjennomsnitt for andre institutter i Spania), og at et slikt fysioterapitilbud ikke ville blitt dekket av det offentlige i Norge.
Helfo opplyser at de vurderer hver sak individuelt. Helfo har sendt et orienteringsskriv til fysioterapiinstitutter og behandlingssentre i Spania. Brevet ble sendt ut primært for å orientere om praksisendring i forbindelse med bruk av takster i fakturaene instituttene utstedte til brukere. I orienteringsskrivet til instituttene begrunner Helfo sin praksisendring med at det må fremgå av fakturaen hva brukeren konkret søker dekning for.
Jeg har stor forståelse for at Helfo må sikre god forvaltningspraksis og sørge for at ordningen fungerer etter formålet. Samtidig ser jeg at endringene og måten disse har blitt kommunisert på, kan gi inntrykk av en innskjerping ut over hva som er formålstjenlig. Helsedirektoratet vil ta dette opp i dialogen mot Helfo, og vil i samråd med Helfo vurdere om det er behov for å gå ut med ytterligere informasjon til instituttene og behandlingssentre.