Svar
Terje Søviknes: Dette spørsmålet omhandler et sakskompleks med flere års historikk. For å belyse spørsmålet godt har jeg funnet det hensiktsmessig å sette det inn i en bredere kontekst.
Feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog fikk, etter foreleggelse for Stortinget, godkjent sine utbyggingsplaner av departementet i henholdsvis 2012 og 2013. Alle feltene har utbyggingsløsninger basert på desentral energiforsyning fra produksjonsstart (Aasen-innretningen får kraft fra Grieg-innretningen), men med vilkår knyttet til det som da var en mulig fremtidig områdeløsning for kraft fra land.
Prop. 88 S (2011-2012) omhandlet utbygging og drift av Grieg-feltet. Her ble det blant annet redegjort for at energibehovet for feltet fra produksjonsstart vil bli dekket med egenprodusert kraft, men at innretningen ville bli tilrettelagt for å kunne ta i mot kraft fra land. Det ble stilt flere vilkår for godkjenningen knyttet til en mulig framtidig samordnet kraft fra land-løsning til den sørlige delen av Utsirahøyden. Gjennom behandlingen av innstillingen til proposisjonen (Innst. 356 S (2011-2012)) ga Stortinget sin tilslutning til at departementet kunne godkjenne plan for utbygging og drift (PUD) av Grieg-feltet.
I brev av 29. juni 2012 godkjente departementet PUD for Grieg-feltet på blant annet følgende vilkår:
• Rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet skal bidra aktivt i arbeidet med utredning av en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden. Rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet skal også dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene til utredningen.
• Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning og legge til rette for og dekke hele sitt kraftbehov med kraft fra land, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet.
• Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, og Edvard Grieg-feltet tilknyttes, skal rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved en slik løsning.
Tilsvarende vilkår ble stilt også ved departementets godkjenning av PUD for Aasen- og Krogfeltene i 2013. Disse vilkårene har siden ligget til grunn for departementets arbeid med en områdeløsning for kraft fra land til dette området.
I 2014 (jf. Innst. 237 S (2013-2014)) fattet Stortinget følgende vedtak:
1. Stortinget ber regjeringen i plan for utbygging og drift for Johan Sverdrup stille krav om etablering av en områdeløsning som omfatter Gina Krog, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup, hvor hele områdets kraftbehov dekkes med kraft fra land, med en tidsplan for gjennomføring.
2. Stortinget ber regjeringen i plan for utbygging og drift for Johan Sverdrup stille krav om at kabelforbindelsen mellom de ulike installasjonene på Utsirahøyden etableres i forbindelse med oppstartsfasen av Johan Sverdrup.
3. Stortinget ber regjeringen legge flertallets merknader i denne innstillingen til grunn for det videre arbeidet med utviklingen av petroleumsaktivitet på den sørlige Utsirahøyden.
Blant de merknader fra flertallet det henvises til er:
• At Stortinget blir involvert og orientert før det tas beslutninger om hvordan varmebehovet for Sverdrup skal dekkes for byggetrinn som kommer etter byggetrinn en
• At anlegg som bygges på land for framføring av kraft i første byggetrinn for Sverdrup-feltet gjør det mulig å forsyne hele området med kraft fra land på en hensiktsmessig måte til lavest mulig kostnad
• At regjeringen ble bedt om å legge fram en faglig vurdering fra Oljedirektoratet (OD) om hvor raskt kabelforbindelse mellom feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup kan etableres, eventuelt om det er mulig å etablere denne allerede fra produksjonsstart, uten at dette forsinker første byggetrinn av Sverdrup-feltet
• At departementet skulle sørge for at eventuelle kommersielle uenigheter blant de involverte selskapene ikke hindrer etablering av samordnet kraft fra land-løsning til disse feltene. Komiteen ber om at disse forholdene avklares i stortingsproposisjonen om første byggetrinn for Sverdrup-feltet
• At det ikke skal gis tillatelse til produksjonsstart for byggetrinn to på Sverdrup-feltet eller nye satellitter som ikke er omtalt i stortingsproposisjonen for første byggetrinn på Sverdrup-feltet, uten at områdeløsningen for kraft fra land er satt i drift. Komiteen ber regjeringen holde Stortinget løpende orientert om framdriften i dette arbeidet
Alt dette er fulgt opp av departementet:
• Innholdet i den faglige vurdering fra OD – som Stortinget ba om, ble omtalt i Prop. 1 S (2014-2015). OD vurderte at det ikke ville være mulig å etablere en områdeløsning allerede fra produksjonsstart uten at dette ville medføre en betydelig risiko for forsinkelse av første byggetrinn på Sverdrup. Videre at det ville medføre minst risiko å legge opp til at områdeløsningen etableres i forbindelse med andre byggetrinn på Sverdrup innen 2022.
• Som det framgår av Prop. 1 S (2014-2015) vil oppstartsfasen, der produksjonen fra feltet blir bygd opp til full kapasitet, omfatte flere byggetrinn. Kabelforbindelsen mellom de aktuelle innretningene på feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup vil bli etablert som del av områdeløsningen i forbindelse med andre byggetrinn i Sverdrup-feltets oppstartsfase.
• Departementet stilte vilkår knyttet til etableringen av områdeløsningen innen 2022 når departementet, etter foreleggelse for Stortinget, godkjente utbyggingen av første byggetrinn for Sverdrup-feltet i 2015. Vilkåret medførte ikke, i tråd med komiteens forutsetning, at Sverdrup-feltets første byggetrinn ble forsinket.
• De utbyggingsplanene knyttet til andre byggetrinn som rettighetshaverne planlegger å sende inn til myndighetene høsten 2018 inkluderer områdeløsningen og planlagt oppstart i 2022. Områdeløsningen kommer således på plass som del av etableringen, med påfølgende produksjonsstart, av byggetrinn to for Sverdrup-feltet, jf. komiteens merknad om produksjonsstart for byggetrinn to og idriftsettelse av områdeløsningen.
• Tidliginvesteringer på land for områdeløsningen for kraft fra land er gjennomført som del av første byggetrinn, jf. Prop. 114 S (2014-2015).
• Stortinget er regelmessig holdt orientert om de sentrale aspekter rundt områdeløsningen, jf., omtale i Prop. 1 S (2014-2015), Prop. 114 S (2014-2015), Prop. 1 S (2015-2016), Prop. 1 S (2016-2017) og Prop. 1 S (2017-2018).
• Det valgte konsept for andre byggetrinn for Sverdrup-feltet innbefatter bruk av elkjeler for å dekke varmebehovet, jf. Prop. 1 S (2017-2018).
• Departementet adresserte i Prop. 114 S (2014-2015) sentrale aspekter knyttet til de kommersielle forholdene rundt områdeløsningen. De kommersielle forhandlinger mellom rettighetshaverne i de fire feltene, er gjennomført og det er oppnådd enighet om de overordnede kommersielle prinsippene for områdeløsningen. Dette inkluderer enighet om fordeling av kostnader og reservert kapasitet. En fullstendig kommersiell avtale vil foreligge innen investeringsbeslutning og innlevering av PUD, jf. Prop. 1 S (2017-2018).
I mars 2017 ba departementet rettighetshaverne i Sverdrup-, Grieg-, Aasen- og Krogfeltene om at det ble bygget inn en tilleggskapasitet i områdeløsningen for kraft fra land for å legge til rette for god ressursforvaltning. Departementet ba rettighetshaverne dimensjonere områdeløsningen slik at den dekker behovet til de fire feltene samt gir en fleksibilitet for å ivareta mulig økt behov, herunder eventuelle fremtidige tredjepartstilknytninger uten at det utløses en stor kostnadsøkning ved områdeløsningen. På daværende tidspunkt ble denne totalkapasiteten anslått til om lag 190 MW. I det etterfølgende arbeidet har rettighetshaverne modnet frem en økning av totalkapasiteten til om lag 200 MW. Områdeløsningen, inklusive kabler, skal således ha stor nok kapasitet til å dekke behovet til de fire feltene, inklusive Grieg-innretningens kraft og varmebehov, med mindre også fremtidige tredjepartstilknytninger knytter seg til områdeløsningen og har behov for en betydelig kapasitet.
I Innst. 382 S (2014-2015) viste Energi- og miljøkomiteen til at det i Prop. 114 S (2014-2015), under omtalen av varmebehovet for fremtidige byggetrinn av Sverdrup-feltet og når det gjaldt dekning av varmebehovet til Grieg etter at områdeløsningen er på plass, ble fremholdt at industrien har lite erfaring med elektriske kjeler og at en kvalifiseringsprosess anses som nødvendig. Komiteen uttalte at den forventet at en slik prosess gjennomføres i forkant av beslutningen om hvordan varmebehovet for Grieg-feltet dekkes. El-kjeler ligger til grunn for andre byggetrinn på Sverdrup-feltet, jf. Prop. 1 S (2017-2018). Departementet har, i tråd med omtalen i Prop. 114 S (2014-2015), holdt Stortinget orientert om sin videre behandling av den langsiktige løsningen for å dekke varmebehovet på Grieg-feltet, senest i Prop. 1 S (2017-2018).
Som det fremgår over er en løsning med el-kjel valgt for Sverdrup-feltets andre byggetrinn. Det betyr at løsningen blir brukt på den nye innretningen som skal bygges i andre byggetrinn og anses kvalifisert for bruk på denne. Operatøren for Grieg-feltet, Lundin, opplyser at studier av alternative løsninger for dekking av innretningens varmebehov fra områdeløsningen er satt i drift i 2022 fortsatt pågår. Det er tilleggsutfordringer som må løses ved bruk av el-kjel på en eksisterende innretning som Grieg i forhold til på et nybygg. Forhold som operatøren nå studerer nærmere er hvordan en el-kjel kan tilpasses de konkrete tekniske og operasjonelle forhold på Grieg-innretningen, herunder plassbehov, krav til området den plasseres i, og de sikkerhetsmessige, elektrotekniske og prosesstekniske betingelsene på innretningen. Disse forholdene utredes nå, og en beslutning vil fattes i god tid slik at en løsning vil være på plass til områdeløsningen blir etablert. Operatøren oppgir at det, av prosjektgjennomføringsmessige grunner, ikke er hensiktsmessig å ta beslutning knyttet til dekking av Grieg-innretningens langsiktige varmebehov før tidligst i 2020. Det er verken nødvendig eller hensiktsmessig å forsere en endelig beslutning, fordi både informasjons- og beslutningsgrunnlaget blir bedre ved å vente. Jeg har ingen informasjon som tilsier at det tidsløpet operatøren har skissert ikke er realistisk for at varmebehovet på Grieg-innretningen kan dekkes med kraft fra land fra 2022.
Vedrørende mulighet for å produsere varme fra turbinene uten å produsere kraft, oppgir operatøren at det ikke er praktisk mulig å kjøre turbinene uten samtidig å generere elektrisk kraft, da turbinen trenger last.
Rettighetshaverne i Sverdrup-feltet har sendt en henvendelse til andre felt i nærheten av Sverdrup-feltet for å undersøke om det var interesse for andre felt å tilknytte seg områdeløsningen for kraft fra land slik at kapasiteten i denne løsningen kan utnyttes optimalt. Det er kjent at Sleipner-feltet, inklusive den tilknyttede Gudrun-innretningen, nå vurderer tilkobling til områdeløsningen via Krog-innretningen. Dette er en løsning det er viktig at selskapene studerer videre.
Jeg er opptatt av å legge til rette for at de løsninger som velges gjør at vi får størst mulig reduksjon i CO2-utslippene fra norsk sokkel til en lavest mulig pris som følge av de betydelige investeringene som skal skje i områdeløsningen. Jeg legger vilkåret fra godkjenningen av Grieg-utbyggingen fra 2012 til grunn for den videre behandling av saken. Jeg vil fortsatt følge lojalt de vedtak Stortinget, blant annet i forbindelse med behandlingen av Sverdrup-utbyggingen, har gjort i sakens anledning. I dette ligger det at Grieg skal dekke hele sitt kraftbehov med kraft fra land, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet. Jeg vil også fremover holde Stortinget orientert om departementets videre behandling av denne saken fram mot at en beslutning må tas for at den langsiktige løsningen skal kunne være klar til områdeløsningen for kraft fra land er på plass i 2022.