Skriftlig spørsmål fra Else-May Norderhus (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1789 (2017-2018)
Innlevert: 11.06.2018
Sendt: 11.06.2018
Besvart: 15.06.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Else-May Norderhus (A)

Spørsmål

Else-May Norderhus (A): Prosessen med å få tillatelse til å starte opp en ny skole er preget av forhandlinger på Stortinget og ikke av fastlagte kriterier for valg, satt av departementet, derfor vil jeg spørre om statsråden nå kan og vil innføre kriterier som kan bidra til at beslutningen om hvilke skoler som får tillatelse til oppstart kan bli mer tydelig og forutsigbar, og kan statsråden redegjøre for hvilken rolle folkehøgskolene skal ha i en helhetlig skolestruktur framover?

Begrunnelse

De siste årene har antall ungdom som søker seg til folkehøgskolene økt jevnt, og i dag velger hele 11 % (Kilde 1) av norske ungdommer et år på folkehøgskole. Fordelingen mellom jenter og gutter er om lag 50/50, og av de 80 skolene vi har i drift i dag har mange av disse ikke plass til alle som søker seg til dem. I følge Folkehøgskolene.no var faktisk skolene i gjennomsnitt 107 % fulle i forrige skoleår!
Det er altså god grunn til å berømme våre folkehøgskoler for arbeidet de gjør. Og det er mange nye skoler som ønsker å starte opp. Dette året er det hele 10 skoler som søker om oppstart, hvorav flere av disse har søkt hvert år i mange år nå. I løpet av de siste 27 årene har kun et fåtall skoler fått tillatelse til oppstart – ingen etter innstilling fra departementet. Tillatelsen er kommet etter forhandlinger på Stortinget, sist i budsjettforliket før jul 2017.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg vil først understreke at folkehøyskolene har en viktig rolle i en helhetlig skolestruktur. Skolene står for noe helt eget, og er et verdifullt supplement til det offentlige skolesystemet. Folkehøyskolene har ulik profil og vist evne til å fornye seg. De nærmer seg også elevene på en litt annen måte enn resten av utdanningssystemet. Utgangspunktet for læringen i folkehøyskolen er den enkelte elevs erfaring og kunnskap, og læring utvikles blant annet i dialogen mellom elev og lærer. Elevenes selvutvikling står sentralt. Elevene bor på internat, som er en integrert del av læringen. Dette er ofte elevens første år utenfor barndomshjemmet. For mange blir dette et modningsår. I folkehøyskolen legges det stor vekt på menneskelig og sosial utvikling, og læringsbegrepet er bredt.
Ordningen med søknad og godkjenning av nye folkehøyskoler er fastsatt i folkehøyskoleloven. I følge folkehøyskoleloven § 2 godkjenner departementet en folkehøyskole for tilskudd. For at en skole skal kunne godkjennes må den oppfylle de vilkårene som følger av samme bestemmelse.
Tilskuddet til folkehøyskolene er rammestyrt og loven er ikke en rettighetslov. Dette innebærer at en skole som oppfyller vilkårene for godkjenning ikke har krav på dette, med mindre det er rom i statsbudsjettet for tilskudd til en ny skole, jf. Ot. prp. nr.79 (2001-2002).
Folkehøyskoleloven definerer de vilkårene som må være oppfylt for at godkjenning for tilskudd skal kunne vurderes og tildeles. Folkehøyskoleloven med forskrift er meget overordnet. Faglig frihet er en grunnverdi for folkehøyskolene, og skolene har frihet til selv å utforme sitt læringsprogram.
Praksis for etablering av en ny folkehøyskole er at søknad sendes Utdanningsdirektoratet innen 1. april året før ønsket oppstart. Utdanningsdirektoratet foretar forberedende søknadsbehandling, herunder sendes søknaden på høring til Folkehøgskolerådet og fylkesmannen i det fylket skolen er tenkt lokalisert. Som ledd i den forberedende behandlingen gjør Utdanningsdirektoratet en faglig vurdering av søknaden i forhold til lovens vilkår. På dette grunnlaget sender Utdanningsdirektoratet sin innstilling til departementet, som avgjør søknadene på grunnlag av Stortingets budsjettbehandling.
Tilskudd til nye folkehøyskoler er gjenstand for politiske prioriteringer og vurderes opp mot andre behov. Jeg har foreløpig ingen planer om å innføre flere kriterier utover dette. Jeg vil imidlertid ha en dialog med folkehøgskolene om hvordan vi kan sikre kvalitet og relevans i tilbudene, samtidig som de beholder sin egenart og tradisjon. Jeg ønsker, i dialog med folkehøyskolene, å bygge videre på dette grunnlaget.
De siste årene har departementet hatt et godt samarbeid med folkehøyskolene på flere utvalgte felter. Her viser jeg spesielt til folkehøyskolenes bidrag i dugnaden for å ta imot mindreårige flyktninger, og til støtten til et pilotprosjekt med en mentorordning ved utvalgte folkehøyskoler. Målet med denne prøveordningen er å benytte folkehøyskolene til å skape motivasjon for ny læring og fullføring av videregående opplæring.